Ulike rettferdighetsprinsipper

Egalitær rettferdighet
For det første har vi det som kalles egalitær rettferdighet. Den vektlegger at alle skal behandles likt, og har rett til de samme goder. Det vises til den amerikanske uavhengighetserklæring som sier at alle mennesker er født like, og har visse umistelige rettigheter. Noen innenfor denne retningen skiller mellom politisk og økonomisk likhet.
Mange er begeistret for disse prinsippene, men retningen er også blitt kritisert for å ignorere at vi faktisk er ulike. Hvis alle konsekvent skulle behandles likt, vil dette være problematisk. De beste vil ikke anstrenge seg. Personer med helseproblemer skulle ikke få mer enn friske, selv om de første trenger mer.

Kapitalistisk rettferdighetsprinsipp
For det andre har man det som kalles et kapitalistisk rettferdighetsprinsipp. Det går på at det er rettferdig at man får etter hva man yter, et prinsipp som ofte benyttes i lønnssystemer i USA, ifølge Velasquez. Dette har også vært knyttet til en puritansk etikk, at Gud belønner den som arbeider hardt, jf. Max Webers protestantiske etikk nevnt i første studieenhet.
Man kan imidlertid diskutere rettferdigheten i at for eksempel fotballspillere og andre bør betales mer enn dyktige leger. Dette prinsippet har også vært kritisert for å skape en atmosfære av uheldig konkurranse og lite samarbeid.

Sosialistisk likhetsprinsipp
En tredje likhetsprinsipp er sosialisme, slik det ifølge Velasquez ble foreslått av Louis Blanc (1811–82), Karl Marx (1818–83) og V. I. Lenin (1870–1924). Det går ut at mennesket vil realisere seg gjennom å yte i henhold til sine evner, men bør få etter sine behov.

Kritikken har imidlertid vært at mangelen på sammenheng mellom det man yter, og det man mottar kan føre til latskap, og dermed lavere produktivitet i økonomien. Det vil også gå utover individets frihet, dersom den dyktige blir tvunget til å yte mye, uten å få mer enn andre. Motkritikken fra sosialistisk hold har vært at de trekk ved mennesket som hindrer et sosialistisk samarbeid, er innlærte og ikke naturlige egenskaper.

Libertariansk rettferdighetsprinsipp
Det fjerde rettferdighetsprinsippet som Velasquez nevner, er det han kaller libertariansk. En representant for dette var amerikaneren Robert Nozick (1938–2002). I dette prinsippet legges det stor vekt på å unngå tvangsinngrep i individenes frihet. Folk må fritt kunne gjøre hva de vil med produktet av eget arbeid og sin egen eiendom. De må også fritt kunne selge og kjøpe i markedene.

Denne retningen er blitt kritisert for å ikke å gå ordentlig inn på hvilke konsekvenser disse frihetene kan få for andre. Hvis for eksempel en bedrift skal ha frihet til å benytte sin eiendom til å forurense luften, vil dette gå ut over andres frihet til å puste i ren luft, skriver Velasquez.