Alfred D. Chandler (1918–2007) og den amerikanske storbedriften

Chandler peker på at det moderne foretaket erstattet de små tradisjonelle bedriftene. Dette skjedde fordi man gjennom koordinering
kunne skape økt produktivitet, lavere kostnader og høyere lønnsomhet enn ved å la seg styre av markedene.

Fordelene med internalisering kunne imidlertid ikke realiseres før et hierarki av ledere ble skapt. Dette oppsto når produksjonsvolumet ble stort nok til at administrativ koordinering ble mer effektivt og lønnsomt enn markedskoordinering.

Hierarkiet av ledere ble et senter for stabilitet, makt og vekst i selskapene. Ledernes karriere ble preget av en teknisk og profesjonell innstilling til ledelse. Ettersom selskapet vokste i størrelse og omfang og dets ledere ble mer profesjonelle, ble også lederskap og eierskap separert.

Da de store selskapene vokste og økte sin dominans, endret denne utviklingen de ulike økonomiske sektorenes og hele økonomiens struktur. Chandler kalte dette en overgang fra invisible til visible hand. De nye lederne foretrakk også langsiktig stabilitet og vekst framfor kortsiktig profitt.

M-form og U-form

Chandler beskriver også hvordan man i USA etter hvert utviklet mer avanserte metoder for å styre bedriftene, både når det gjaldt finansiell kontroll og ledelsesteknikker. Fra rundt 1920 kom en viktig innovasjon når det gjaldt ledelse av storbedrifter, hvor selskapene Standard Oil og General Motors var pionérer.

Denne formen ble kalt (fler)divisjonalisering eller M-form (multidivisional) i kontrast til 1800-tallets U-form (unidivisional), som var funksjonelt organisert. Flerdivisjonaliseringen ble gjort ut fra produkt, geografi eller marked.

I M-formen hadde man en større grad av desentralisering. Den sentrale enheten som hadde det overordnede ansvar, trakk opp de langsiktige strategiske retningslinjene, men blandet seg lite inn de underliggende divisjonenes daglige drift.

Dette minner om Druckers idéer som ble nevnt i forrige blogg. Den nye organisasjonsformen inneholdt også bedre systemer for å samle inn og registrere informasjon, allokere ressurser og kontrollere virksomhetene. Det sentrale kontoret satte opp hovedmålene, og ble holdt løpende orientert om resultatene i form av månedlige rapporter.

Divisjonalisering spredte seg etter hvert til andre selskaper og dannet grunnlaget for den strategi og struktur som ble kalt den amerikanske storbedriften, og som Alfred Chandler holdt for å innebære et stort konkurransefortrinn framfor andre organiseringsformer.

Fram til 1970-tallet ble andre lands bedrifter av mange anbefalt å ta i bruk den amerikanske storbedriftens måte å organisere på. En bok som kom ut i Europa på 1960-tallet het Den amerikanske utfordring. Hovedpoenget i denne var at dersom de europeiske selskapene ikke tok opp den amerikanske storbedriftsmodellen, ville de framover være håpløst fortapt i konkurransen med USA.