Den tyske sosiologen Max Weber (1864–1920) utviklet også en teori om forholdet mellom moral og kapitalisme. Han knyttet framveksten av kapitalismen og dens «ånd» til overgangen fra katolsk til protestantisk etikk etter reformasjonen på 1500-tallet.
Den nye religionen passet som hånd i hanske til det ekspanderende kapitalistiske sam-funnet, hevdet Weber. Det å drive forretninger var et kall for protestantene. Deres vekt på dyder som arbeidsomhet og nøysomhet bidro til oppsamling av kapital, investeringer og vekst. Gode resultater i produksjon og handel ble et bevis på at Gud så til en i nåde. Belønningen var materiell rikdom i dette livet, men også et evig liv. Weber advarte likevel om at religion og økonomiske interesser kunne føre til fariseisme, i betydningen hykleri, arroganse og mangel på hjertelag.
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) var en norsk legpredikant. Hans liv var et eksempel på hvordan moral og handel ble kombinert. Han reiste rundt i landet og preket, men inspirerte også folk til å sette i gang med produksjon og handelsvirksomhet. Hans tilhengere, haugianerne, fikk betydning for den økonomiske utviklingen i Norge på 1800-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar