Nettverk og klynger

Spørsmål :

Hva er forskjellen på nettverk og klynger?

Svar:
Begrepene brukes innenfor mange fagfelt ( for eks. hyppig innen EDB) og kan ha ulike betydninger etter hvor man er.

I kurset Bedriften holder det nok å se på nettverk som et mer generelt begrep knyttet til forretningsrelasjoner mellom ulike bedrifter. Som dere vet spiller det en særlig viktig rolle i den 3. industrielle revolusjon, jf. Silicon Valley. 

Begrepet klynge (cluster) er hentet fra M. Porter og han brukte det som en betegnelse for forbindelser mellom bedrifter innenfor en region/distrikt, altså her er det snakk om geografisk dimensjon. Det å skape klynger mente Porter var særdeles viktig for at et land skulle oppnå  konkurransedyktighet.
Denne tanken er (som dere sikkert allerede vet) blitt svært populær hos myndighetene i mange land, og man søker å fremme klyngedannelser, jf. Innovasjon Norge som snakker om dette hele tiden :)   

Nettverk / klynger er likevel ikke noe nytt fenomen. Økonomen Alfred Marshall beskrev på 1800-tallet det han kalte industrielle distrikter , et eksempel var Sheffield  (for stålprodukter) i England på 1700-tallet.        

Fleksibel spesialisering

Spørsmål:
Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av begrepet fleksibel spesialisering som brukes i moderne innovasjonsteori. Kan du hjelpe meg ved å forklare hva dette betyr?

Svar:
Har med nettverk å gjøre. Betegner en gruppe av bedrifter som er lokalisert nær hverandre - fortrinnsvis i et lokalsamfunn - og som arbeider i samme bransje.

Fleksibel, fordi disse bedriftene formelt er uavhengige, men likevel drar gjensidig nytte av hverandre, fordi de holder på med lignende ting. Eks. Silicon Valley, møbelindustrien på Sunnmøre, Horten- Borre på data/elektronikk, Bordeux-regionen på vin etc.   

Tenk over: :
Har vært sett på som et gunstig alternativ til storbedrifter, særlig etter 1970. Er det alltid det? Er det nødvendigvis et enten  - eller? 

Lederkapitalismen

Spørsmål:

Jeg syntes lederkapitalismen er ganske vanskelig. Nå vet jeg jo hvilke utfordringer de sto ovenfor. Men hva som preget lederkapitalismen og hva som gjorde at den fikk et så stort gjennomslag er jeg litt usikker på.

Jeg vet jo at:

Storbedriftene kom i den andre industrielle revolusjonen, de produserte mer ulike typer varer/produkter, eierskap og leder ble adskilt, og eieren hadde nå mindre kontroll. Mange av lederne var profesjonelle. Lederen fikk et stort ansvar. Selve bedriften ble også organisert på forskjellige måter i form av U og M form. Også ble det jo også laget ulike måter av hvordan lederen og de ansatte skulle samarbeide. (Human Relation og Taylorisme)

Svar:

Flott ! Du har gode punkter der. Studer ellers den forholdsvis korte artikkelen av Alfred Chandler i Artikkelsamlingen på pensum.

Hans syn var at den teknologiske utvikling fra midten av 1800-tallet gjorde at det ble mer effektivt å produsere visse typer produkter i store bedrifter.

De store bedriftene påvirket og styrte også markedet i egen favør ( visible hand ) heller enn å la seg dirigere av invisible hand ( det siste innebærer å operere på frikonkurransens premisser og dermed la seg styre av markedskreftene). De store bedriftene opphevet altså delvis konkurransen seg imellom. Dette ville nok ikke Adam Smith likt...

Men Chandler så jo ikke noe galt i det, så lenge de store bedriftene var de mest effektive

Han mente imidlertid ikke at markedsøkonomien ble opphevet - det var mer det at de store bedriftene supplerte markedet i noen bransjer eller produksjonsgrener.

Ulemper ved globalisering

Spørsmål:
Jeg lurte på en ting og det er ulempe i forhold til globaliseringen?
Er det fornuftig å si at det har kommet et sterkere skille mellom fattig og rik? Ødeleggelse av naturressursene? 
Svar:

Globalisering innebærer (i økonomisk forstand) mer internasjonal handel, kapital- og arbeidskraftsbevegelser mellom landene,  etablering av forretningsvirksomhet etc. over landegrensene

 

Dette kan opplagt også ha sine negative sider:

I den forstand at det fremmer økonomisk vekst, gjør det antagelig også at vi bruker mer av naturressursene og belaster miljøet sterkere.

Sannsynligvis er noen blitt rikere og andre blitt fattigere som følge av globaliseringen.

Mange mennesker i fattige land har imidlertid også fått økt sin levestandard, så det er ikke entydig.

Et problem er at det er vanskeligere å styre en internasjonal enn en nasjonal økonomi ( vi har ikke så effektive internasjonale styringsorganer) så kriser sprer seg lettere og er mer vanskelig å håndtere enn om de var på nasjonalt nivå alene. Økonomisk globalisering ( i den forstand at det er det vi har i dag) hadde egentlig også trengt en globalt økonomisk,  effektivt reguleringsorgan. Dette har vi på langt nær ikke i dag.       

Kunne du nevnt noe utfordringer lederkapitalismen stod ovenfor fra 1970 tallet og frem til i dag?

Jeg vet jo at når man gikk inn i den tredje revolusjonen så kom eierskapet mer på banen i forhold til det den hadde vært i den andre industrielle revolusjonen. Småbedriftene kom tilbake etc. men hvilke utfordringer er det de har hatt? Er det relevant å dra inn CSR i forhold til Ikt?

Svar:

Utfordringer er jo i dag et annet ord for problemer :)

Lederkapitalismens problem på 1970-tallet var at den ikke var så godt tilpasset den nye økonomiske og teknologiske utviklingen i verden.

De store bedriftene i Vesten møtte konkurranse fra blant annet Japan som hadde en annen lederkultur med større vekt på å involvere de ansatte i kvalitetsforbedringer og mindre vekt på klassisk byråkrati. De hadde også lavere arbeidslønninger.

Dette ble utløst gjennom at 1970-tallet opplevde nye økonomiske problemer ( stagnasjon i etterspørsel ) etter at man hadde hatt en sterk og jevn vekst fra 2. verdenskrig ( den såkalte gullalderen). Valutaproblemer, inflasjon og oljekrisen i 1973 forsterket problemene.

Det krevdes nå mer kreativitet og evne til innovasjon og dette var ikke mange av de gamle storbedriftene så godt forberedt på. De hadde etter krigen levd trygt og godt på å masseprodusere varige konsumprodukter (vaskemaskiner, TV etc. ) som det fram til 1970-tallet var en jevn og høy etterspørsel etter.

De små eierlede bedriftene viste seg nå ofte å takle omstillingene bedre, særlig på IKT-fronten ( Silicon Valley) . 1970-tallets slagord ble dermed " Smått er godt".

Hvorvidt de nye IKT bedriftene var bedre på CSR enn de gamle storbedriftene er et mer usikkert spørsmål. Deres ansatte hadde imidlertid ofte høy kompetanse og fant seg neppe i å sitte passivt ved samlebåndet på samme måte som de tidligere arbeiderne ofte hadde måttet gjøre.

U-tube om entreprenørskap

http://www.youtube.com/watch?v=pem0ZSsMQVA

Hva er konglomerater?

Konglomerater er en betegnelse for selskaper som er involvert i mange forskjellige typer produkter/ forretningsvirksomhet, for eksempel over et så vidt spekter som fra gravemaskiner til taperecorders . De var spesielt "i skuddet" på 1960 og 1970-tallet, og men mange av dem fikk problemer på 1980- tallet.

På en måte kan det jo være en fordel for et selskap (i dårlige tider) å drive med mange ulike ting istedenfor å "satse alt på på et kort". Det går gjerne ikke nedover med alt på en gang.

Det viste seg imidertid også at det å være et konglomerat var krevende og kostnadsfullt, og mange selskaper "outsourcet" etterhvert mye av de som de hadde drevet med, for heller å konsentrere seg om et mindre antall oppgaver.

Hva er transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader er kostnader ved å benytte seg av markeder, f.eks det å innhente informasjon  om priser  og kvalitet, søke å forhindre at en blir lurt eller ført bak lyset av andre aktører i markedet etc.

Begrepet knyttes gjerne til økonomen Ronald Coase (f. 1910) og hans teori om hvorfor det oppsto bedrifter.  Det var  iflg. Coase fordi  transaksjonskostnadene ved å benytte markeder ( eks. kjøpe deler, råvarer etc. inn fra andre til egen fabrikkproduksjon ) kunne bli høye. Det kan også være fordi en blir for avhengig av leveranser fra disse. ( en kommer i en "innelåst" situasjon)  Da kan det heller lønne seg å  produsere/ utvinne disse delene i egen bedrift. Denne tankegangen er senere blitt videreført av økonomen Oliver Williamson.  

Konsekvensene av høye transaksjonskoastnder blir altså at det oppstår bedrifter (Coase) og at de blir større (Williamson).

Store bedrifter kan imidlertid pådra seg høye styrings- / koordineringskostnader. Derfor blir f.eks. valget mellom å kjøpe fra andre (altså benytte markedet) eller produsere i egen bedrift en vurdering av transaksjonskostnader versus styringskostnader.         

Eksamenstips

Hei ! Jeg holder nå på med forberedelsene til Bedriften. Kan du gi meg noen hint om hva som er mer viktig, og hva som er mindre viktig i pensum? Temaer jeg bør vektlegge litt mer enn andre? Har du ellers noen råd om hvordan jeg bør gå fram for å forberede meg best mulig?

Svar:

Alle temaene i kurset er i utgangspunktet like viktige.

Som et generelt tips ville jeg de siste dagene før eksamen ( gitt at jeg hadde jobbet noenlunde bra fram til nå ) prøvd å lese for å skaffe meg oversikt og se sammenhenger mellom de ulike temaer - heller enn å gå mer detaljert inn i de enkelte temaer.

Jeg ville tatt utgangspunkt i hva som er satt opp som kunnskapsmål for de enkelte temaer - og prøvd å teste mine kunnskaper på bakgrunn av disse.

Jeg ville også disponert tidligere gitte eksamensoppgaver i kurset - om jeg ikke allerede dette hadde gjort dette. Så  ville jeg eventuelt ha kikket på dette en gang til.

Markedet og egeninteressen

Hei. Kunne du gitt meg noe svar på disse spørsmålene. Fungerer markedssystemet godt, nettopp fordi folk ikke/eller ikke alene følger en hensynsløs egeninteresse, men heller en opplyst egeninteresse?  

Bør vi tro på Gordon Gekko, Francis Sejersted eller Karl Marx/ Joel Bakan? Betyr egeninteressens problem at markedsøkonomien ikke er bærekraftig eller moralsk/ økonomisk selvdestruerende på lang sikt?

Svar:

Dette er sentrale drøftingsspørsmål fra pensum, som det er vanskelig å gi et svar med "to streker" under... 

Slik du formulerer det første spørsmålet, ville jeg likevel si at det siste alternativet ( opplyst egeninteresse) er best.

På det neste spørsmålet har jeg  ingen sans for Gekko, men de neste alternativene blir vel verre å svare entydig på. Det er ikke alltid lett å vite hva Marx mente   -  det er mange tolkninger her. Men kanskje Francis Sejersted tilsatt en "dash sunn marxisme" ekstra kunne være noe å satse på? 

Joel Bakan setter fingeren på mange uheldige sider ved aksjeselskapet, men det  finnes jo tross alt også et lovverk... 

Så til det siste. Mye tyder nok på at det å la markeder utelukkende fungere på egeninteressens premisser, har skapt store problemer mht. f.eks. inntektsfordeling, kriser, miljø osv. 

Staten må nok da inn og skape de hensiktsmessige rammebetingelser for å sikre at økonomien skal fungere til alles fordel. CSR er heller ingen dum ting, dersom bedriftene virkelig mener det de sier...altså ikke bare "grønnvasker  seg"

 

Moral er et særlig vanskelig tema å bli enig om, men man kan vel ikke utelukke at et samfunn som i stor grad på bygger på uopplyst egeninteresse i organiseringen av det økonomiske liv, kan være uheldig for relasjonene  mellom menneskene også mer generelt. 

 

Skulle vært artig å høre hva andre her mener om dette?

Hva menes med at aksjeselskapet er en politisk konstruksjon?

Ordet konstruksjon minner om noe mekanisk/ naturvitenskapelig , men benyttes også flittig i samfunnsvitenskapene ( for å la ser mer vitenskapelig ut - kan vi undre oss...)

Det betyr jo bare at aksjeselskapet skapt - altså skapt via politiske / juridiske prosesser.

　

Aksjeselskapet ble "satt fri " i Storbritannia i 1862. ( se Sogners artikkel Innledning), Det betyr at det da fikk stor frihet fra statlige inngrep. For eksempel oppnådde eierne å få begrenset ansvar for sine økonomiske forpliktelser - de sto nå bare ansvarlig for de beløp som de hadde skutt inn som aksjekapital i selskapet.

 

	Kortsiktige eiere	Langsiktige eiere
Passive eiere: ikke med i bedriftens styre	Portefølgeforvaltere: Aksjefond, pensjonskasser  og andre som forvalter andres sparepenger  ”stemmer med føttene”	Kapital- Plasserere Mer tålmodige med vekt på sikkerhet og langsiktig avkasting
Aktive eiere	Finansielle restrukturerere Går aktivt inn i strategi  og styring, og krever styreplass. Går ofte inn for å omstille og splitte opp bedriften, slik at økte verdier framkommer	Industrielle investorer Går inn i styret og stiller økonomiske  krav, tar del i utformingen av bedriftens strategi og framtid Kompetent ( teknologisk, industrielle eller markedsmessig) kapital