Kants utgangspunkt var at moralske handlinger måtte være av en slik natur at de kunne fungere som allmenne lover i samfunnet (det kategoriske imperativ).
Det å stjele er et eksempel på noe som ikke kunne dannet grunnlag for en allmenn lov. Dette fordi hvis alle skulle stjålet, ville eiendom blitt et meningsløst begrep, og da kunne man heller ikke stjele. For at det i det hele tatt skulle vært mulig å stjele, måtte man forutsette at ikke alle gjorde det, og i så fall hadde den som stjal satt seg selv opp som unntaket fra en regel, og som sådan hadde han handlet umoralsk.
Et annet eksempel er en lærer som ut fra en personlig vurdering om hva som er rettferdig, ønsker å gi en student en bedre karakter enn eksamensresultatet skulle tilsi. Hvis slike handlinger ble en allmenn lov, ville sannsynligvis urettferdigheten øke, og karaktersystemet som bygget på de faktiske resultater til slutt bryte sammen.
En annen versjon av det kategoriske imperativ er at man ikke skal behandle seg selv og sine medmennesker kun som et middel, men også som et mål i seg selv. Dette kan være relevant som et utgangspunkt for en analyse av samspillet mellom bedriftslederne og de ansatte.
En kritikk mot Kant har vært at hans etikk er vanskelig å anvende i praksis. Ulike kategoriske imperativer komme i konflikt med hverandre, for eksempel det å tale sant, og å redde liv. Noen har forsøkt å lage hierarkier av plikter, men det har vist seg å være problematisk å lage et konsistent system for dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar