Om innovasjon

Kikk på denne:

http://www.managementexchange.com/blog/seven-deadly-sins-innovation-leaders

Et innlegg basert på etikkpensumet i Bedriften

Innledning

For noen år siden ble en bedriftsleder som ”håpefullt” spurte om etikken var ”kommet for å bli” i næringslivet sitert.  Etikeren måtte ”skuffe” denne personen og sa at den nok var det, fordi kravene til etiske begrunnelser i næringslivet og i andre deler av samfunnet er blitt stadig tydeligere. Hvorfor det kan vi spørre oss? Er vi bare mer etiske i dag enn før, eller er det de senere års hendelser som økonomiske kriser, korrupsjon, fusk og bedrag, ikke minst innen finansnæringen, som har hatt betydning for dette?  Den såkalte Enron- saken fra rundt 2000, Acta-saken her i landet senere og de  ”rundlurte” norske kommunene er eksempler som har gjort at mange har fått opp øynene for nødvendigheten av en etisk tilnærming i næringslivet.

Målet med det nye etikkpensum er å gi oss et verktøy til å foreta en etisk analyse. Hvordan handler vi i situasjoner hvor det må tas hensyn til ulike komplekse og motstridende faktorer? Hva med eksempler som Televerket i India, Statoil i Canada  osv.

Denne nye delen av pensum er lettskrevet og lite teoretisk, men implisitt legges det til grunn noen av de grunnleggende etiske skillene, for eksempel mellom pliktetikk og konsekvensetikk.  I kap. 5 ”det gode og det rette” kommer forfatteren inn på det for oss nå kjente skillet mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme, og den tyske filosofen Immanuel Kant trekkes inn her. Hans sentrale kategoriske imperativ siteres i to varianter.    

Moral og etikk

Innledningsvis skiller Kvalnes mellom moral og etikk. Moral tilegnes gjennom å samhandle med andre mennesker, etikk gjennom studier og trening. Han peker på at handlinger kan være moralsk tillatt, moralsk påbudt eller moralsk forbudt.  Dobbeltmoral er også et begrep som nevnes, og han knytter det også til begrepene hjelpsomhet/ solidaritet vs. konkurransekultur, noe som bør problematiseres videre.  

De to etiske prinsippene

De neste delene kommer så inn på de ulike etiske verktøyene, nemlig de to etiske prinsipper (likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet), navigasjonshjulet og en redegjørelse for nytte vs. pliktetikk.  

Likhetsprinsippet kalles også den ”gyldne regel” og det går på at like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at det kan pekes på en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene. Dette kan ses som en måte å undersøke hvordan man kan skille mellom gaver (rene) og bestikkelser (svart), eller i juridisk forstand hva som er tilbørlige/ utilbørlige handlinger.   

Offentlighetsprisippet er enklere å forstå. Det går på om du fortsatt vil føle deg komfortabel om du skulle forsvare ditt tidligere valg offentlig, overfor en nær venn el.lign. Dette settes opp mot opportunismeprisippet som går på at man tenker taktisk om dette. Da er det fordi man er redd for at det skal komme ut at man ikke foretar en handling. Dette er et svært relevant punkt å diskutere, for eksempel om hvor etisk det er å tenke utelukkende på sitt omdømme. Er det for eksempel ok å være med på noen umoralsk om det bare ikke kommer ut for offentligheten?    

Navigasjonshjulet

Så presenterer Kvalnes  (utviklet sammen med en annen filosof, Einar Øverenget)  sin egen ”oppfinnelse”, navigasjonshjulet.  Dette er et pedagogisk rammeverk for å beslutte hva man gjøre i en etisk vanskelig situasjon. Seks ulike dimensjoner eller hensyn trekkes fram; nemlig jus, identitet, moral , omdømme, økonomi  og  etikk. Merk at etikken her knyttes til de to allerede omtalte prinsippene, likhet og offentlighet.  Ingen aktører kan i utgangspunktet prioriteres. Ved hjelp av navigasjonshjulet kan man også diskutere hvilke dilemmaer som er tilstede i en situasjon. Etiske dilemmaer er i det hele tatt et sentralt begrep hos Kvalnes, og det skilles mellom ekte og falske dilemmaer (fristelser). Navigasjonshjulet skal hjelpe oss å finne veien fram i jungelen av etiske dilemmaer som er næringslivsleder står overfor.  

Gjengjeldelsetikk

Kapitlet om respekt og gjengjeldelse kommer tilbake til skillet mellom plikt- og nytteetikk og peker på at det er mulig å se ting i tre ulike tidsperspektiver;  nyttetikk / framtid, pliktetikk/ nåtid og gjengjeldelsesetikken /fortid. Det siste drøfter hvorvidt våre handlinger også avledes av hvordan andre har opptrådt tidligere mot oss. Er det for eksempel etisk å skjule sannheten overfor en som har løyet for oss tidligere?  Kvalnes peker på at dette ikke nødvendigvis vil avvises av en pliktetiker. Måten vi handler overfor andre på, kommer også av at vi ser hvordan disse har oppført seg mot oss til nå. Dette er et annet sentralt punkt å diskutere. Hvordan kreves det at man må opptre mot andre for å være etisk? Er det ”øye for øye”, eller ”snu det andre kinnet til ” som må gjelde? Hvor kynisk /naiv kan eller bør man være i næringslivet og ellers?

Moralpsykologi

Instrumentalitet og egenverdi

Dette er en ny innfallvinkel i år til etikk i kurset Bedriften. Flere problemstillinger kastes inn. I moralsk utvikling diskuteres hva som er vitsen med moral. Er det for dens instrumentelle verdi, eller har den en verdi  i seg selv (egenverdi) ? Dette knyttes til dydsetikken  (som er i skuddet blant visse filosofer i dag ) som går på det å utvikle seg som menneske.   

Individenes etiske utvikling 

Her presenteres kort en modell av en antropolog (Kohlberg) for  kognitiv moralsk utvikling. Den viser til at vi går gjennom flere stadier i vår moralske utvikling. De går fra at vi er interessert i moral på grunn av faren for represalier (prekonvensjonelt stadium) gjennom at vi disiplineres via de sosiale normer (konvensjonelt stadium ) til at vi endelig inntar en mer selvstendig og internalisert holdning til det å være moralsk  (postkonvensjonell). Til sist er det noe vi gjør ut fra oss selv heller enn bare for å etterleve ytre stimuli.  

Denne modellen er imidlertid kritisert for å betone vestlige mannlige normer om kjølig upartiskhet heller enn (feminin) innlevelse og kjærlighet. En annen innvending er at de fleste individer visstnok befinner seg på det konvensjonelle stadium, og at den undersøker tenkningen heller enn handlingene.  

Videre tar derfor Kvalnes for seg våre handlinger og hva som faktisk bestemmer disse. Gjennom å trekke inn Milgrams gamle og velkjente strømforsøk fra 1960-tallet søkes det å vises hvor autoritetstro vi kan være.

Nyere psykologisk forskning (som har relevans for økonomisk teori) har også i en rekke forsøk vist at mennesker i visse situasjoner nødvendigvis må handle raskt og intuitivt, men at dette også kan være irrasjonelt, og påvirkes av mer tilfeldige og ubevisste forhold. Den amerikanske økonomen Dan Ariely, samt psykologen ( og nobelprisvinneren i økonomi ) Daniel Kahnemans arbeider er relevante her, og det er nok av gode eksempler å diskutere i forbindelse med dette.

Vårt moralske forsvar 

Siste del av Kvalnes bok handler om det man kaller moralsk nøytralisering, og det ligner på det man i psykologien kaller etterrasjonalisering. Han benytter begrepet for å forklare hvordan mennesker kan ende opp i disharmoni mellom egne oppfatninger og egne handlinger. Moralsk dissosans betyr uoverenstemmelse mellom handlinger og egne moralske oppfatninger. Vi utvikler da ulike typer av fornektelser, fordømmelser og appelleringer til høyere lojalitetet for å forsvare oss moralsk.

Dette knyttes så til tre ulike personlighetstyper ( den moralske helgen, den moralske tviler og den amoralske kyniker.)  Det ender gjerne opp med, som en aktør innen finansnæringen visstnok uttalte for noen år siden, at man ”må danse så lenge musikken spiller.” Forklar for deg selv hva dette betyr!

Det finnes imidlertid hederlige unntak. For eksempel gikk en tidligere ansatt i selskapet Goldman Sachs av i protest for noen år siden, og skrev en bok om selskapets handlinger. Det koster imidlertid å opponere. Vi har situasjoner i Norge, hvor også folk som har protestert mot umoralen i næringslivet senere er blitt utsatt for sterkt press og endatil angrepet på gaten.    

Aktør eller brikke

Aktøren kan bli en ”brikke i spillet”, dvs. da overlater man til andre å bestemme og ta ansvaret. Hovedbudskapet i denne delen av pensum er ikke å bli en slik brikke, men heller å sørge for å bevare sitt eget etiske handlingsrom og bli en selvstendig og ansvarlig aktør i samfunnet. Noe å tenke på for dere studenter (og for oss andre) når man er i næringslivet og andre steder?