Mer om FDI

Se også tidligere innlegg på bloggen. Flere interessante problemstillinger her: 

Hvorfor skjer det FDI? Hva er drivkreftene?

Hvilke økonomiske og politiske konsekvenser har det for ulike grupper i selskapenes hjemland og i vertslandene?

Opptrer f.eks MNS mindre etisk i vertslandet enn i hjemlandet? Hvem kan kontrollere og eventuelt hindre dette?

Hvilke konsekvenser ( positive og negative ) har FDI/ MNS for verdenshandelen  og verdensøkonomien  mer generelt? Hva har dette å gjøre med vår tids globaliseringsdebatt?

http://arno.unimaas.nl/show.cgi?fid=20715

Nettverk og klynger

Spørsmål :

Hva er forskjellen på nettverk og klynger?

Svar:
Begrepene brukes innenfor mange fagfelt ( for eks. hyppig innen EDB) og kan ha ulike betydninger etter hvor man er.

I kurset Bedriften holder det nok å se på nettverk som et mer generelt begrep knyttet til forretningsrelasjoner mellom ulike bedrifter. Som dere vet spiller det en særlig viktig rolle i den 3. industrielle revolusjon, jf. Silicon Valley. 

Begrepet klynge (cluster) er hentet fra M. Porter og han brukte det som en betegnelse for forbindelser mellom bedrifter innenfor en region/distrikt, altså her er det snakk om geografisk dimensjon. Det å skape klynger mente Porter var særdeles viktig for at et land skulle oppnå  konkurransedyktighet.
Denne tanken er (som dere sikkert allerede vet) blitt svært populær hos myndighetene i mange land, og man søker å fremme klyngedannelser, jf. Innovasjon Norge som snakker om dette hele tiden :)   

Nettverk / klynger er likevel ikke noe nytt fenomen. Økonomen Alfred Marshall beskrev på 1800-tallet det han kalte industrielle distrikter , et eksempel var Sheffield  (for stålprodukter) i England på 1700-tallet.        

Fleksibel spesialisering

Spørsmål:
Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av begrepet fleksibel spesialisering som brukes i moderne innovasjonsteori. Kan du hjelpe meg ved å forklare hva dette betyr?

Svar:
Har med nettverk å gjøre. Betegner en gruppe av bedrifter som er lokalisert nær hverandre - fortrinnsvis i et lokalsamfunn - og som arbeider i samme bransje.

Fleksibel, fordi disse bedriftene formelt er uavhengige, men likevel drar gjensidig nytte av hverandre, fordi de holder på med lignende ting. Eks. Silicon Valley, møbelindustrien på Sunnmøre, Horten- Borre på data/elektronikk, Bordeux-regionen på vin etc.   

Tenk over: :
Har vært sett på som et gunstig alternativ til storbedrifter, særlig etter 1970. Er det alltid det? Er det nødvendigvis et enten  - eller? 

Lederkapitalismen

Spørsmål:

Jeg syntes lederkapitalismen er ganske vanskelig. Nå vet jeg jo hvilke utfordringer de sto ovenfor. Men hva som preget lederkapitalismen og hva som gjorde at den fikk et så stort gjennomslag er jeg litt usikker på.

Jeg vet jo at:

Storbedriftene kom i den andre industrielle revolusjonen, de produserte mer ulike typer varer/produkter, eierskap og leder ble adskilt, og eieren hadde nå mindre kontroll. Mange av lederne var profesjonelle. Lederen fikk et stort ansvar. Selve bedriften ble også organisert på forskjellige måter i form av U og M form. Også ble det jo også laget ulike måter av hvordan lederen og de ansatte skulle samarbeide. (Human Relation og Taylorisme)

Svar:

Flott ! Du har gode punkter der. Studer ellers den forholdsvis korte artikkelen av Alfred Chandler i Artikkelsamlingen på pensum.

Hans syn var at den teknologiske utvikling fra midten av 1800-tallet gjorde at det ble mer effektivt å produsere visse typer produkter i store bedrifter.

De store bedriftene påvirket og styrte også markedet i egen favør ( visible hand ) heller enn å la seg dirigere av invisible hand ( det siste innebærer å operere på frikonkurransens premisser og dermed la seg styre av markedskreftene). De store bedriftene opphevet altså delvis konkurransen seg imellom. Dette ville nok ikke Adam Smith likt...

Men Chandler så jo ikke noe galt i det, så lenge de store bedriftene var de mest effektive

Han mente imidlertid ikke at markedsøkonomien ble opphevet - det var mer det at de store bedriftene supplerte markedet i noen bransjer eller produksjonsgrener.

Ulemper ved globalisering

Spørsmål:
Jeg lurte på en ting og det er ulempe i forhold til globaliseringen?
Er det fornuftig å si at det har kommet et sterkere skille mellom fattig og rik? Ødeleggelse av naturressursene? 
Svar:

Globalisering innebærer (i økonomisk forstand) mer internasjonal handel, kapital- og arbeidskraftsbevegelser mellom landene,  etablering av forretningsvirksomhet etc. over landegrensene

 

Dette kan opplagt også ha sine negative sider:

I den forstand at det fremmer økonomisk vekst, gjør det antagelig også at vi bruker mer av naturressursene og belaster miljøet sterkere.

Sannsynligvis er noen blitt rikere og andre blitt fattigere som følge av globaliseringen.

Mange mennesker i fattige land har imidlertid også fått økt sin levestandard, så det er ikke entydig.

Et problem er at det er vanskeligere å styre en internasjonal enn en nasjonal økonomi ( vi har ikke så effektive internasjonale styringsorganer) så kriser sprer seg lettere og er mer vanskelig å håndtere enn om de var på nasjonalt nivå alene. Økonomisk globalisering ( i den forstand at det er det vi har i dag) hadde egentlig også trengt en globalt økonomisk,  effektivt reguleringsorgan. Dette har vi på langt nær ikke i dag.       

Kunne du nevnt noe utfordringer lederkapitalismen stod ovenfor fra 1970 tallet og frem til i dag?

Jeg vet jo at når man gikk inn i den tredje revolusjonen så kom eierskapet mer på banen i forhold til det den hadde vært i den andre industrielle revolusjonen. Småbedriftene kom tilbake etc. men hvilke utfordringer er det de har hatt? Er det relevant å dra inn CSR i forhold til Ikt?

Svar:

Utfordringer er jo i dag et annet ord for problemer :)

Lederkapitalismens problem på 1970-tallet var at den ikke var så godt tilpasset den nye økonomiske og teknologiske utviklingen i verden.

De store bedriftene i Vesten møtte konkurranse fra blant annet Japan som hadde en annen lederkultur med større vekt på å involvere de ansatte i kvalitetsforbedringer og mindre vekt på klassisk byråkrati. De hadde også lavere arbeidslønninger.

Dette ble utløst gjennom at 1970-tallet opplevde nye økonomiske problemer ( stagnasjon i etterspørsel ) etter at man hadde hatt en sterk og jevn vekst fra 2. verdenskrig ( den såkalte gullalderen). Valutaproblemer, inflasjon og oljekrisen i 1973 forsterket problemene.

Det krevdes nå mer kreativitet og evne til innovasjon og dette var ikke mange av de gamle storbedriftene så godt forberedt på. De hadde etter krigen levd trygt og godt på å masseprodusere varige konsumprodukter (vaskemaskiner, TV etc. ) som det fram til 1970-tallet var en jevn og høy etterspørsel etter.

De små eierlede bedriftene viste seg nå ofte å takle omstillingene bedre, særlig på IKT-fronten ( Silicon Valley) . 1970-tallets slagord ble dermed " Smått er godt".

Hvorvidt de nye IKT bedriftene var bedre på CSR enn de gamle storbedriftene er et mer usikkert spørsmål. Deres ansatte hadde imidlertid ofte høy kompetanse og fant seg neppe i å sitte passivt ved samlebåndet på samme måte som de tidligere arbeiderne ofte hadde måttet gjøre.

U-tube om entreprenørskap

http://www.youtube.com/watch?v=pem0ZSsMQVA

Hva er konglomerater?

Konglomerater er en betegnelse for selskaper som er involvert i mange forskjellige typer produkter/ forretningsvirksomhet, for eksempel over et så vidt spekter som fra gravemaskiner til taperecorders . De var spesielt "i skuddet" på 1960 og 1970-tallet, og men mange av dem fikk problemer på 1980- tallet.

På en måte kan det jo være en fordel for et selskap (i dårlige tider) å drive med mange ulike ting istedenfor å "satse alt på på et kort". Det går gjerne ikke nedover med alt på en gang.

Det viste seg imidertid også at det å være et konglomerat var krevende og kostnadsfullt, og mange selskaper "outsourcet" etterhvert mye av de som de hadde drevet med, for heller å konsentrere seg om et mindre antall oppgaver.

Hva er transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader er kostnader ved å benytte seg av markeder, f.eks det å innhente informasjon  om priser  og kvalitet, søke å forhindre at en blir lurt eller ført bak lyset av andre aktører i markedet etc.

Begrepet knyttes gjerne til økonomen Ronald Coase (f. 1910) og hans teori om hvorfor det oppsto bedrifter.  Det var  iflg. Coase fordi  transaksjonskostnadene ved å benytte markeder ( eks. kjøpe deler, råvarer etc. inn fra andre til egen fabrikkproduksjon ) kunne bli høye. Det kan også være fordi en blir for avhengig av leveranser fra disse. ( en kommer i en "innelåst" situasjon)  Da kan det heller lønne seg å  produsere/ utvinne disse delene i egen bedrift. Denne tankegangen er senere blitt videreført av økonomen Oliver Williamson.  

Konsekvensene av høye transaksjonskoastnder blir altså at det oppstår bedrifter (Coase) og at de blir større (Williamson).

Store bedrifter kan imidlertid pådra seg høye styrings- / koordineringskostnader. Derfor blir f.eks. valget mellom å kjøpe fra andre (altså benytte markedet) eller produsere i egen bedrift en vurdering av transaksjonskostnader versus styringskostnader.         

Eksamenstips

Hei ! Jeg holder nå på med forberedelsene til Bedriften. Kan du gi meg noen hint om hva som er mer viktig, og hva som er mindre viktig i pensum? Temaer jeg bør vektlegge litt mer enn andre? Har du ellers noen råd om hvordan jeg bør gå fram for å forberede meg best mulig?

Svar:

Alle temaene i kurset er i utgangspunktet like viktige.

Som et generelt tips ville jeg de siste dagene før eksamen ( gitt at jeg hadde jobbet noenlunde bra fram til nå ) prøvd å lese for å skaffe meg oversikt og se sammenhenger mellom de ulike temaer - heller enn å gå mer detaljert inn i de enkelte temaer.

Jeg ville tatt utgangspunkt i hva som er satt opp som kunnskapsmål for de enkelte temaer - og prøvd å teste mine kunnskaper på bakgrunn av disse.

Jeg ville også disponert tidligere gitte eksamensoppgaver i kurset - om jeg ikke allerede dette hadde gjort dette. Så  ville jeg eventuelt ha kikket på dette en gang til.

Markedet og egeninteressen

Hei. Kunne du gitt meg noe svar på disse spørsmålene. Fungerer markedssystemet godt, nettopp fordi folk ikke/eller ikke alene følger en hensynsløs egeninteresse, men heller en opplyst egeninteresse?  

Bør vi tro på Gordon Gekko, Francis Sejersted eller Karl Marx/ Joel Bakan? Betyr egeninteressens problem at markedsøkonomien ikke er bærekraftig eller moralsk/ økonomisk selvdestruerende på lang sikt?

Svar:

Dette er sentrale drøftingsspørsmål fra pensum, som det er vanskelig å gi et svar med "to streker" under... 

Slik du formulerer det første spørsmålet, ville jeg likevel si at det siste alternativet ( opplyst egeninteresse) er best.

På det neste spørsmålet har jeg  ingen sans for Gekko, men de neste alternativene blir vel verre å svare entydig på. Det er ikke alltid lett å vite hva Marx mente   -  det er mange tolkninger her. Men kanskje Francis Sejersted tilsatt en "dash sunn marxisme" ekstra kunne være noe å satse på? 

Joel Bakan setter fingeren på mange uheldige sider ved aksjeselskapet, men det  finnes jo tross alt også et lovverk... 

Så til det siste. Mye tyder nok på at det å la markeder utelukkende fungere på egeninteressens premisser, har skapt store problemer mht. f.eks. inntektsfordeling, kriser, miljø osv. 

Staten må nok da inn og skape de hensiktsmessige rammebetingelser for å sikre at økonomien skal fungere til alles fordel. CSR er heller ingen dum ting, dersom bedriftene virkelig mener det de sier...altså ikke bare "grønnvasker  seg"

 

Moral er et særlig vanskelig tema å bli enig om, men man kan vel ikke utelukke at et samfunn som i stor grad på bygger på uopplyst egeninteresse i organiseringen av det økonomiske liv, kan være uheldig for relasjonene  mellom menneskene også mer generelt. 

 

Skulle vært artig å høre hva andre her mener om dette?

Hva menes med at aksjeselskapet er en politisk konstruksjon?

Ordet konstruksjon minner om noe mekanisk/ naturvitenskapelig , men benyttes også flittig i samfunnsvitenskapene ( for å la ser mer vitenskapelig ut - kan vi undre oss...)

Det betyr jo bare at aksjeselskapet skapt - altså skapt via politiske / juridiske prosesser.

　

Aksjeselskapet ble "satt fri " i Storbritannia i 1862. ( se Sogners artikkel Innledning), Det betyr at det da fikk stor frihet fra statlige inngrep. For eksempel oppnådde eierne å få begrenset ansvar for sine økonomiske forpliktelser - de sto nå bare ansvarlig for de beløp som de hadde skutt inn som aksjekapital i selskapet.

 

	Kortsiktige eiere	Langsiktige eiere
Passive eiere: ikke med i bedriftens styre	Portefølgeforvaltere: Aksjefond, pensjonskasser  og andre som forvalter andres sparepenger  ”stemmer med føttene”	Kapital- Plasserere Mer tålmodige med vekt på sikkerhet og langsiktig avkasting
Aktive eiere	Finansielle restrukturerere Går aktivt inn i strategi  og styring, og krever styreplass. Går ofte inn for å omstille og splitte opp bedriften, slik at økte verdier framkommer	Industrielle investorer Går inn i styret og stiller økonomiske  krav, tar del i utformingen av bedriftens strategi og framtid Kompetent ( teknologisk, industrielle eller markedsmessig) kapital

Typologi over eiere

Litt mer om flerdivisjonalisering ( M-form)

Denne organisasjonsformen kjennetegnes av at man under en sentral konsernledelse grupperer virksomheten til foretaket inn i mer eller mindre selvstendige resultatenheter eller divisjoner. I teorien skal hver divisjon fungere som om den var et komplett  "foretak i foretaket" og hver divisjon skal ha sitt eget produktområde eller marked.   

Sentralledelsens rolle i et slikt foretak minner mye om styrets rolle i et foretak som ikke er divisjonalisert. Den setter resultatkrav for divisjonene, godkjenner budsjetter og andre økonomiske planer, fordeler investeringsmidler, godkjenner investeringer over en viss størrelse, beslutter omstruktureringer og hva divisjonene skal arbeide med, bidrar til at nye divisjoner settes opp (og andre nedlegges) og tilsetter sjefer for divisjonene. 

Fra før av vet vi at pionérer for dette i USA var Du Pont og General Motors, men også det japanske selskapet Matsushita var tidlig ute.

I Du Pont var bakgrunnen det å håndtere en økende produktdiversifisering etter 1. verdenskrig, mens Sloane forvandlet General Motors fra en løs sammenknytning av selvstendige og konkurrerende bedrifter innen utvikling av produktet "den hesteløse kjørevognen" til et samordnet konsern.

Sloanes modell ble gjerne kalt ' koordinert desentralisasjon.' Her ble det ikke minst også utviklet finansielle styringsinstrumenter og prinsipper for lønnsomhetsvurderinger. Produktstrategien ble i motsetning til konkurrenten T-Forden "som du kunne få i den farge du ville, bare den var svart! a car for every purse and purpose". Cadillac i den høyeste prisklassen, Buick, Oldsmobil i den midlere og Chevrolet i den lavere.                         

Dette ble svært suksessrikt. GM lykkes med å øke sin markedsandel fra 19 til 43% fra 1924 til 1927.

Flerdivisjonalisering som organisasjonsmodell spredde seg etterhvert til andre selskaper i USA ( Ford i 1944) og til videre i USA og Europa etter 2. verdenskrig.

Om innovasjon

Kikk på denne:

http://www.managementexchange.com/blog/seven-deadly-sins-innovation-leaders

Et innlegg basert på etikkpensumet i Bedriften

Innledning

For noen år siden ble en bedriftsleder som ”håpefullt” spurte om etikken var ”kommet for å bli” i næringslivet sitert.  Etikeren måtte ”skuffe” denne personen og sa at den nok var det, fordi kravene til etiske begrunnelser i næringslivet og i andre deler av samfunnet er blitt stadig tydeligere. Hvorfor det kan vi spørre oss? Er vi bare mer etiske i dag enn før, eller er det de senere års hendelser som økonomiske kriser, korrupsjon, fusk og bedrag, ikke minst innen finansnæringen, som har hatt betydning for dette?  Den såkalte Enron- saken fra rundt 2000, Acta-saken her i landet senere og de  ”rundlurte” norske kommunene er eksempler som har gjort at mange har fått opp øynene for nødvendigheten av en etisk tilnærming i næringslivet.

Målet med det nye etikkpensum er å gi oss et verktøy til å foreta en etisk analyse. Hvordan handler vi i situasjoner hvor det må tas hensyn til ulike komplekse og motstridende faktorer? Hva med eksempler som Televerket i India, Statoil i Canada  osv.

Denne nye delen av pensum er lettskrevet og lite teoretisk, men implisitt legges det til grunn noen av de grunnleggende etiske skillene, for eksempel mellom pliktetikk og konsekvensetikk.  I kap. 5 ”det gode og det rette” kommer forfatteren inn på det for oss nå kjente skillet mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme, og den tyske filosofen Immanuel Kant trekkes inn her. Hans sentrale kategoriske imperativ siteres i to varianter.    

Moral og etikk

Innledningsvis skiller Kvalnes mellom moral og etikk. Moral tilegnes gjennom å samhandle med andre mennesker, etikk gjennom studier og trening. Han peker på at handlinger kan være moralsk tillatt, moralsk påbudt eller moralsk forbudt.  Dobbeltmoral er også et begrep som nevnes, og han knytter det også til begrepene hjelpsomhet/ solidaritet vs. konkurransekultur, noe som bør problematiseres videre.  

De to etiske prinsippene

De neste delene kommer så inn på de ulike etiske verktøyene, nemlig de to etiske prinsipper (likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet), navigasjonshjulet og en redegjørelse for nytte vs. pliktetikk.  

Likhetsprinsippet kalles også den ”gyldne regel” og det går på at like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at det kan pekes på en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene. Dette kan ses som en måte å undersøke hvordan man kan skille mellom gaver (rene) og bestikkelser (svart), eller i juridisk forstand hva som er tilbørlige/ utilbørlige handlinger.   

Offentlighetsprisippet er enklere å forstå. Det går på om du fortsatt vil føle deg komfortabel om du skulle forsvare ditt tidligere valg offentlig, overfor en nær venn el.lign. Dette settes opp mot opportunismeprisippet som går på at man tenker taktisk om dette. Da er det fordi man er redd for at det skal komme ut at man ikke foretar en handling. Dette er et svært relevant punkt å diskutere, for eksempel om hvor etisk det er å tenke utelukkende på sitt omdømme. Er det for eksempel ok å være med på noen umoralsk om det bare ikke kommer ut for offentligheten?    

Navigasjonshjulet

Så presenterer Kvalnes  (utviklet sammen med en annen filosof, Einar Øverenget)  sin egen ”oppfinnelse”, navigasjonshjulet.  Dette er et pedagogisk rammeverk for å beslutte hva man gjøre i en etisk vanskelig situasjon. Seks ulike dimensjoner eller hensyn trekkes fram; nemlig jus, identitet, moral , omdømme, økonomi  og  etikk. Merk at etikken her knyttes til de to allerede omtalte prinsippene, likhet og offentlighet.  Ingen aktører kan i utgangspunktet prioriteres. Ved hjelp av navigasjonshjulet kan man også diskutere hvilke dilemmaer som er tilstede i en situasjon. Etiske dilemmaer er i det hele tatt et sentralt begrep hos Kvalnes, og det skilles mellom ekte og falske dilemmaer (fristelser). Navigasjonshjulet skal hjelpe oss å finne veien fram i jungelen av etiske dilemmaer som er næringslivsleder står overfor.  

Gjengjeldelsetikk

Kapitlet om respekt og gjengjeldelse kommer tilbake til skillet mellom plikt- og nytteetikk og peker på at det er mulig å se ting i tre ulike tidsperspektiver;  nyttetikk / framtid, pliktetikk/ nåtid og gjengjeldelsesetikken /fortid. Det siste drøfter hvorvidt våre handlinger også avledes av hvordan andre har opptrådt tidligere mot oss. Er det for eksempel etisk å skjule sannheten overfor en som har løyet for oss tidligere?  Kvalnes peker på at dette ikke nødvendigvis vil avvises av en pliktetiker. Måten vi handler overfor andre på, kommer også av at vi ser hvordan disse har oppført seg mot oss til nå. Dette er et annet sentralt punkt å diskutere. Hvordan kreves det at man må opptre mot andre for å være etisk? Er det ”øye for øye”, eller ”snu det andre kinnet til ” som må gjelde? Hvor kynisk /naiv kan eller bør man være i næringslivet og ellers?

Moralpsykologi

Instrumentalitet og egenverdi

Dette er en ny innfallvinkel i år til etikk i kurset Bedriften. Flere problemstillinger kastes inn. I moralsk utvikling diskuteres hva som er vitsen med moral. Er det for dens instrumentelle verdi, eller har den en verdi  i seg selv (egenverdi) ? Dette knyttes til dydsetikken  (som er i skuddet blant visse filosofer i dag ) som går på det å utvikle seg som menneske.   

Individenes etiske utvikling 

Her presenteres kort en modell av en antropolog (Kohlberg) for  kognitiv moralsk utvikling. Den viser til at vi går gjennom flere stadier i vår moralske utvikling. De går fra at vi er interessert i moral på grunn av faren for represalier (prekonvensjonelt stadium) gjennom at vi disiplineres via de sosiale normer (konvensjonelt stadium ) til at vi endelig inntar en mer selvstendig og internalisert holdning til det å være moralsk  (postkonvensjonell). Til sist er det noe vi gjør ut fra oss selv heller enn bare for å etterleve ytre stimuli.  

Denne modellen er imidlertid kritisert for å betone vestlige mannlige normer om kjølig upartiskhet heller enn (feminin) innlevelse og kjærlighet. En annen innvending er at de fleste individer visstnok befinner seg på det konvensjonelle stadium, og at den undersøker tenkningen heller enn handlingene.  

Videre tar derfor Kvalnes for seg våre handlinger og hva som faktisk bestemmer disse. Gjennom å trekke inn Milgrams gamle og velkjente strømforsøk fra 1960-tallet søkes det å vises hvor autoritetstro vi kan være.

Nyere psykologisk forskning (som har relevans for økonomisk teori) har også i en rekke forsøk vist at mennesker i visse situasjoner nødvendigvis må handle raskt og intuitivt, men at dette også kan være irrasjonelt, og påvirkes av mer tilfeldige og ubevisste forhold. Den amerikanske økonomen Dan Ariely, samt psykologen ( og nobelprisvinneren i økonomi ) Daniel Kahnemans arbeider er relevante her, og det er nok av gode eksempler å diskutere i forbindelse med dette.

Vårt moralske forsvar 

Siste del av Kvalnes bok handler om det man kaller moralsk nøytralisering, og det ligner på det man i psykologien kaller etterrasjonalisering. Han benytter begrepet for å forklare hvordan mennesker kan ende opp i disharmoni mellom egne oppfatninger og egne handlinger. Moralsk dissosans betyr uoverenstemmelse mellom handlinger og egne moralske oppfatninger. Vi utvikler da ulike typer av fornektelser, fordømmelser og appelleringer til høyere lojalitetet for å forsvare oss moralsk.

Dette knyttes så til tre ulike personlighetstyper ( den moralske helgen, den moralske tviler og den amoralske kyniker.)  Det ender gjerne opp med, som en aktør innen finansnæringen visstnok uttalte for noen år siden, at man ”må danse så lenge musikken spiller.” Forklar for deg selv hva dette betyr!

Det finnes imidlertid hederlige unntak. For eksempel gikk en tidligere ansatt i selskapet Goldman Sachs av i protest for noen år siden, og skrev en bok om selskapets handlinger. Det koster imidlertid å opponere. Vi har situasjoner i Norge, hvor også folk som har protestert mot umoralen i næringslivet senere er blitt utsatt for sterkt press og endatil angrepet på gaten.    

Aktør eller brikke

Aktøren kan bli en ”brikke i spillet”, dvs. da overlater man til andre å bestemme og ta ansvaret. Hovedbudskapet i denne delen av pensum er ikke å bli en slik brikke, men heller å sørge for å bevare sitt eget etiske handlingsrom og bli en selvstendig og ansvarlig aktør i samfunnet. Noe å tenke på for dere studenter (og for oss andre) når man er i næringslivet og andre steder?  

   

Arbeiderstyrte bedrifter i Jugoslavia under Tito etter 2. verdenskrig

En student sendte meg et spørsmål (på mail) om hvor en kunne finne mer stoff om dette. Jeg legger  svaret ut her. Jeg har selv ikke har forsket i dette, og må bare henvise til internett og biblioteket på BI eller andre steder om videre utdypinger. Det er bare å  "google" som det heter, så finner man mer enn nok...

Selv hentet jeg det lille jeg skrev om dette interessante temaet her på bloggen (og i Studieguiden for kurset Bedriften) fra læreboka Stiglitz - Economics, utgitt på W. W Norton & Co.  1993  

Stiglitz peker på at dette var en ny form for sosialisme som ble utviklet etter at Tito i Jugoslavia hadde brutt med Stalin. En rekke økonomiske beslutninger ble desentralisert til bedrifter, og eierskapet til disse ble gitt til arbeiderne, som også skulle velge sine direktører. I praksis beholdt imidlertid kommunistpartiet fremdeles betydelig innflytelse over næringslivet.

Ideen var at når arbeiderne selv eide bedriftene, ville de få større "commitment" og insitamenter til å arbeide hardt. Dette viste seg ikke alltid å  fungere godt. Best fungerte det i små bedrifter. I store bedrifter var det ofte ikke mye utbytte den enkelte arbeider fikk.

Det var også andre problemer. Insentivene til å ansette flere arbeidere var svake, og systemet hindret ikke høy arbeidsledighet i landet.  

W. W Norton i USA og det spanske Mondragon er andre kjente eksempler på arbeidereide bedrifter (kooperativer). Sjekk også om dette gjelder bilutleieselskapet Avis.