Framveksten av industrisamfunnet på 1600–1700-tallet

Industrisamfunnet begynte for alvor å vokse fram fra 1600–1700-tallet, noe som etter hvert kom til å påvirke bedriften fundamentalt. Det skjedde endringer i organisering og finansiering av bedriftene innen forretningslivet. De siste hundreårene av før-industriell tid, dvs. fram mot midten av 1700-tallet var de bedrifter ofte  organisert som familie- og slektsforetak, og bygget dermed på personlige relasjoner og kontakter. De ansatte ble holdt under streng disiplin. Den økonomiske utviklingen på 1600- og 1700-tallet var  sterkt preget av den sentrale rollen til de store handelsmenn (merchants).

Utviklingen mot industrisamfunnet ble drevet fram av mange ulike forhold som i større eller mindre grad var felles for de ulike landene eller områdene. Fra 1600-tallet ble større politisk stabilitet og intern fred viktig for framveksten av forretningslivet.
Industrisamfunnet og bedriftenes karakter utviklet seg også forskjellig i ulike regioner i samme land. Det var ingen «riktig» måte å industrialisere på, men flere veier avhengig av tradisjoner og forutsetninger i de ulike landene. Statens rolle varierte for eksempel mellom landene. Minst rolle spilte staten i Storbritannia, mens den senere spilte en større rolle i USA og Japan. Handelsøkonomiske tiltak som oppbygging av det britiske imperiet gjennom Navigasjonsaktene (Navigation Acts), blir likevel trukket fram som sentralt.
En viktig drivkraft bak den industrielle var en teknologisk revolusjon i landbruket, med økende produksjon og handel med landbruksprodukter. Den økte tilgangen på mat førte også til bedre helseforhold og dermed økt befolkningsvekst, noe som i seg selv også stimulerte til økt økonomisk vekst. Andre faktorer bak utviklingen mot industrisamfunnet var tilgangen på råvarer, energi, kapital og arbeidskraft.