En bedrift har også vært sett på som bestående av mange interesser som holdes sammen av en kjede av kontrakter (nexus of contracts), heller enn å være en homogen profittmaksimerende enhet. Kjeden omfatter leverandører, ansatte, konsumenter, investorer og andre. Svakheten med denne tilnærmingen er likevel at den ser på bedriften som en fiksjon. Den kan heller ikke gi noe forklaring på hvorfor det er grenser for firmaets størrelse.
Teorien har blitt kritisert for å se bort fra at det å være ansatt i en bedrift er noe annet enn et forhold mellom en kjøper og en selger i et åpent marked. Den neglisjerer de ansattes egenskaper og bidrag. Hvis en ansatt velger å slutte i en bedrift, betyr det at de maskiner og det utstyr som har vært tilgjengelig for ham på arbeidsplassen ikke lengre kan benyttes av ham.
Om bedriften bare var en kjede av kontrakter, kan man også spørre seg hvorfor det brukes så mye midler på sammenslutninger og omstruktureringstiltak. Man har pekt på at dersom frivillige avtaler mellom ulike partnere var så effektive, er det underlig at en så stor del av økonomisk aktivitet tross alt skjer innenfor formelle hierarkiske organisasjoner. Det har vært estimert at bare en tredjedel av alle transaksjoner er USA skjer gjennom markeder, mens over 70 % skjer innenfor bedrifter. Årsaken kan være at markeder faktisk ikke eksisterer på alle områder, eller at det er ulike former for imperfeksjoner eller svikt i markeder.
Som vi skal se i siste studieenhet, innebærer slik svikt det økonomer kaller eksterne effekter, noe som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. Da må man benytte andre virkemidler for å rette opp dette, dvs. internalisere de gjensidige avhengighetene mellom aktørene i det økonomiske livet. Dette kan skje gjennom bedrifter som sørger for den koordinering og motivering som man ellers ikke får til i markedstransaksjonene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar