fredag 13. desember 2013

Flernasjonalt selskap

http://snl.no/flernasjonalt_foretak

Også kjent som
eng. transnational corporation (fork. TNC)

Flernasjonalt foretak, multinasjonalt eller transnasjonalt foretak, et foretak med virksomhet i flere land. Det foreligger ingen fast definisjon, men i amerikansk økonomisk litteratur er det vanlig å stille som krav at foretaket skal ha produksjonsvirksomhet i minst seks land utenom hjemlandet. Flernasjonale foretak omfatter ikke bare industri- og handelsforetak, men også bank, forsikring og annen tjenesteyting.

De flernasjonale foretak kan føres tilbake til 1700-tallets handelskompanier, men de første industriforetak med virksomhet i flere land ble etablert i 1880-årene. Singer Sewing Machines Co. er et av de første eksempler. De flernasjonale foretak vokste meget raskt etter den annen verdenskrig, særlig i Vest-Europa med de amerikanske etableringer, da valutaforholdene var normalisert etter krigen, og etter at det med EF var skapt et stort, kjøpekraftig marked. Produksjonen i de flernasjonale foretak vokste raskere enn verdensproduksjonen, og internasjonaliseringen av handel og næringsliv har ført til at de flernasjonale foretakene får kontroll over en stadig større del av verdensøkonomien.
De største flernasjonale foretak er nå amerikanske, men også Japan, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia har betydningsfulle flernasjonale selskaper. Av større norske foretak har bl.a. Statoil, Norsk Hydro, Dyno Industrier, Kværner og Norske Skogindustrier betydelig virksomhet i utlandet. Både Dyno Industrier og Kværner har størstedelen av sine ansatte utenfor Norge; Kværner understreket 1996 internasjonaliseringen av konsernet ved å flytte konsernhovedkvarteret til London.

De flernasjonale foretak kan være bygd opp vertikalt eller horisontalt. I de vertikale er det fra et moderselskap i hjemlandet opprettet selskaper i utlandet for råvareforsyning eller for salg av ferdigvarer; jfr. de amerikanske oljeselskapers petroleumsutvinning i Midtøsten og salg av bensin og andre raffinerte produkter i f.eks. Vest-Europa. De horisontalt oppbygde foretak produserer stort sett de samme produkter i egne anlegg i mange land.

I vertikale foretak og i horisontale foretak som gjennomfører en viss produktspesialisering, vil det oppstå interne leveranser innen det flernasjonale foretaket. Det har vært hevdet at foretakene kan sette prisene for disse leveranser mer eller mindre etter egne interesser (eng. transfer pricing), og derved betale skatt i det landet der satsene er lavest.

Når et foretak etablerer datterselskaper i andre land, skyldes det som regel at landet enten har verdifulle råvarer eller et kjøpekraftig marked som kan skaffe morselskapet god avsetning. Plantasjer og gruver er et eksempel på det første. Ofte spiller også billig arbeidskraft en rolle. Markedene er avgjørende for de internasjonale oljeselskaper som er virksomme i land verden over. Egen produksjon i et land er i mange tilfeller et alternativ til eksport til landet. Jo høyere tollsatser og andre handelshindringer er, desto større oppfordring har et foretak til å etablere seg i vedkommende land fremfor å eksportere til det.

Kritikk:
Det har reist seg en opinion mot de flernasjonale selskaper fordi enkelte har blandet seg inn i et lands indre politikk (f.eks. det amerikanske ITT i Chile under Allende). I 1990-årene ser man oftere den motsatte kritikken, nemlig at selskapene holder seg til et rent forretningsmessig forhold og ikke tar opp f.eks. brudd på menneskerettighetene i land hvor de er representert. Enkelte foretak (gjerne gruve- og oljeselskap) blir også anklaget for å utsuge råvarelandene.

Positivt:
På den annen side kan det anføres at de flernasjonale foretak har stor teknisk kunnskap og at deres virksomhet derfor kan være verdifull som ledd i en utviklingspolitikk. Flere utviklingsland har gjennomført nasjonalisering av utenlandskeide foretak, og selskapene har vært tilbakeholdne med å etablere virksomhet der risikoen for nasjonalisering må ansees å være stor.
De flernasjonale foretak er blitt studert av forskere innen økonomi og statsvitenskap, av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner. FNs økonomiske og sosiale råd opprettet i 1974 en egen kommisjon for disse selskaper, med representanter for 48 medlemsland. Kommisjonen ligger fra 1994 under UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling), og skal bl.a. styrke utviklingslandenes stilling vis-à-vis de flernasjonale selskapene.

onsdag 11. desember 2013

Shareholders vs. stakeholders


Forskjellen mellom de to er hvem som blir ansett for å være de viktigste interessentene for virksomheten.

Shareholder- perspektivet:
legger vekt på at at bedrifters hovedansvar er å ivareta aksjonærenes ( eiernes) interesse

Begrunnelse for dette:
 
Milton Friedman (1970) skrev:  

There is one and only one social responsibility of business - to use its
 resources and engage in activities designed to increase its profits so long as it stays within the
rules of the game, which is to say, engages in open and free competition without deception and fraud. 

Altså:
- ansvar må ivaretas av lederne i bedriften
- de er ansvarlig for bedriftens overlevelse og suksess 

- og utelukkende ansvarlig overfor eierne og de ansatte.
- de skal skape størst mulig avkastning og holde seg til grunnleggende regler i samfunnet
- ansvar utover dette kan føre at det brukes penger på uilke tiltak ( sosiale etc.)  som ikke skaper direkte fortjeneste, noe som betyr at en bryter  hovedansvaret, nemlig å skape mest mulig avkastning for aksjonærene
 

Stakeholderperspektivet:

bedriftens har et ansvar overfor alle de  (stakeholders= interessenter) som vil berøres av
dens aktiviteter.

Begrunnelse for dette :


 - bedriftens ansvar  overfor kunder, ansatte, lokalsamfunn og myndigheter er like viktig som ansvaret overfor eiere. Er relatert til CSR tankegangen. Er også ( etter mitt syn ) mulig å knytte det til den økonomiske  teorien om eksterne effekter.     



 
 

15




 

 

 


 

 

 


 

tirsdag 10. desember 2013

Proteksjonisme

Proteksjonisme

Statlige tiltak som forsøker å beskytte innenlandske tilbydere. Staten søker da å forskjellsbehandle (diskriminere) innen- og utenlandske tilbydere på innenlandsmarkedet. Utenlandske vil oppleve handelshindrende tiltak.

Handelshindringene overfor utenlandske tilbydere kan være tollmessige – legge større tollavgifter på utenlandske varer og tjenester. De kan også være ikke-tollmessige – innføring av kvoter, strengere tekniske standarder eller antidumpingtiltak. Subsidiering (støtte) av egne selskaper eller bransjer er et annet eksempel på ikke-tollmessige handelshindringer. Det samme gjelder når en stat subsidierer eksport fra eget land.

Kilde: NUPI

Liberalisering

Liberalisering (avregulering, deregulering)

Liberalisering er en prosess som innebærer at politikerne vedtar mindre statlig styring og at mer i samfunnet blir overlatt til markedet. Regler blir helt eller delvis fjernet. Mindre statlig styring innad i et land går i dag ofte sammen med større åpenhet overfor utlandet, f.eks. liberalisering av et lands utenlandshandel.
Utvidet åpningstid i butikkene og opphevelse av NRKs monopol på å sende fjernsyn er to norske eksempler. Liberalisering kan innebære mer privat eie og salg av statlig virksomhet (privatisering). Når telemonopoler i mange land er blitt stykket opp og solgt til private, er det et eksempel på privatisering. Avregulering og deregulering er gjerne friere virksomhet knyttet til det økonomiske området og delmarkeder der. I en ettpartistat å åpne for flere politiske partier vil være en politisk liberalisering.

Kilde: NUPI

Liberalisme

Liberalisme

Liberalisme finnes i en rekke varianter - sosialliberalisme, politisk liberalisme, markedsliberalisme. Noen fellestrekk er at de legger stor vekt på
- individets frihet, den personlige frihet og individets rettigheter
- begrenset statlig aktivitetsnivå - staten skal eie og kontrollere lite
- markedets frihet og markedet som den viktigste mekanisme for fordeling
- noen liberalister legger stor vekt på at frihetene over nærmest er en naturrett. Andre vil ut fra en nyttetankegang si at det er mest effektivt å organisere samfunnet etter liberalismens prinsipper
----------
- en sosialliberal vil legge vekt på at det offentlige må ha et visst sosialt sikkerhetsnett for innbyggerne i tilfelle arbeidsløshet, sykdom mm
- en markedsliberalist vil legge stor vekt på privat eiendom, markedets frihet og evne til å fordele, frihandel, fri konkurranse mm 

Kilde: NUPI

Egen kommentar:  Viktig å være oppmerksom på at i USA betyr liberalisme igrunnen det motsatte av hva det gjør andre steder i verden.  I USA betyr liberalist det å være mer for offentlige inngrep i økonomien, og det som er liberalistisk ( slik det defineres andre steder)  blir i USA gjerne kalt konservativ.          

Liberalismen ( etter vår definisjon) har røtter tilbake til John Locke, Adam Smith og John Stuart Mill og andre.  

Rettsstat

Rettsstat

En stat med klare grenser for hvordan de styrende kan styre. De kan ikke styre etter hva de måtte finne for godt til enhver tid. Noen kjennetegn vil ofte være:
  • Maktfordelingsprinsipp – statsmaktene (lovgivende, utøvende og dømmende) skal kunne kontrollere og balansere hverandre. Uavhengige domstoler
  • Likebehandling av individer og selskaper
  • Forutberegnelighet
    • styring etter kjente lover og rettsregler
    • nye lover skal ikke kunne ha tilbakevirkende kraft
  • Frihet fra vilkårlig maktbruk:
    • Krav på framstilling for dommer ”straks” og
    • Krav på rettssak ”innen rimelig tid”
  • Det vil ofte være et nært samband mellom rettsstat og demokrati (og demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet mm)
Kilde : NUPI

Globalisering

Globalisering

Globalisering er en prosess med tiltakende bevegelser over landegrensene, og rekkevidden for disse bevegelsene blir mer og mer verdensomspennende (global). Denne prosessen innebærer kort og godt større åpenhet mellom landene – på de fleste områder.  Ved at forbindelser på denne måten veves over landegrensene skjer det også en økt integrasjon og avhengighet mellom landene. Raske endringer innenfor økonomi , kultur , politikk , sikkerhet og informasjonsformidling står sentralt. Forutsetningene finner vi særlig i teknologiske endringer innenfor transport og informasjonsteknologi og politisk liberalisering .
Det er delte meninger om når globaliseringen startet, men alle synes enige om at den har skutt særlig stor fart, og blitt særlig intens fra 1980-tallet. Globaliseringen omfatter ikke alle, regioner, land og mennesker likt.  Kilde : NUPI

Transnasjonalt selskap

Transnasjonalt selskap

Transnasjonalt selskap (også kalt flernasjonalt eller multinasjonalt selskap) er et selskap som driver produksjon av varer og/ eller tjenester og salg i flere land og som er organisert med et hovedselskap (morselskap, oftest i industriland, men etter hvert også i flere land i sør) og med datterselskap i ett eller flere andre land.

I kraft av sin størrelse og handlefrihet er de transnasjonale selskapene svært viktige aktører i internasjonal politikk.   Kilde: NUPI

Fra Wikipedia:  ( her skilles det mellom multinasjonale og transnasjonale selskaper). De transnasjonale  "har ikke noe hjemland" ifl. denne definisjonen.  

Transnational corporations[edit]

A transnational corporation (TNC) differs from a traditional MNC in that it does not identify itself with one national home. While traditional MNCs are national companies with foreign subsidiaries,[9] TNCs spread out their operations in many countries sustaining high levels of local responsiveness.[10] An example of a TNC is Nestlé who employ senior executives from many countries and try to make decisions from a global perspective rather than from one centralized headquarters.[11]