En bekymring har vært at økonomisk tankegang og logikk kan spre seg til, og så å si forgifte andre deler av samfunnet. Den tyske filosofen Jürgen Habermas (født 1929) skiller mellom livsverden og system. Livsverden er det sted hvor normer og mening utvikles og tas vare på. Staten og markedet representerer systemet, og der er det formålsrasjonaliteten som dominerer. Habermas så for seg at formålsrasjonaliteten fra systemet hadde bredt seg til andre sosiale sfærer, for eksempel i familien, og dette medførte at vi begynte å oppføre oss på samme måte her som i markedet. Hva om dine foreldre insisterte på å få markedsrente, om du lånte penger av dem?
Konsekvensene av dette synet er kanskje at man bør ha ulike moralsfærer med vanntette skott mellom.
Faren med å holde sfærene adskilte og ikke la de påvirke hverandre er likevel en rendyr-king av holdninger og normer i hver sfære. Da blir det lite moral i handelssfæren, og grådigheten kan etter hvert ta overhånd, jmf.(«Greed is good»).
Adskillelse mellom sfærene kan også tenkes å ha negative økonomiske konsekvenser. Markedene vil kanskje fungere best når man ikke følger deres logikk helt ut, har det vært hevdet. På den annen side må man erkjenne at menneskene enkelte ganger følger sine opplyste egeninteresser også i andre deler av samfunnet. En gjensidig innflytelse mellom sfærene blir da altså bedre enn isolasjon, både ut fra økonomiske og moralske hensyn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar