Den første industrielle revolusjon vokste fram i England fra midten av 1700-tallet. På 1800-tallet spredte den seg til land som Belgia, Frankrike, Tyskland og USA. I Norge brøt industrisamfunnet fram på slutten av 1800-tallet, selv om det var oppstått enkelte industrielle «lommer» allerede før 1850, for eksempel langs Akerselva i Oslo og ved utløpet av Glomma i Østfold. De mindre bedriftene ble finansiert ved hjelp av innenlandsk kapital.
I 1905 måtte imidlertid den store bedriften Norsk Hydro finansieres ved hjelp av utenlandsk kapital, og dette representerte på flere måter et brudd med 1800-tallets industritradisjoner i Norge.
Utviklingen i den første industrielle revolusjon kan beskrives som en gjensidig innovasjonsdynamikk, der for eksempel innovasjoner i veving fører til mangel på garn (flaskehalser), og dermed presser dette fram innovasjoner i spinning osv. Dette kan sammenliknes med utvikling av hardware og software i moderne dataindustri.
Man fikk stadig økende etterspørsel og produksjon på hjemmemarkedene. Etter hvert kom også eksportmarkedene til å stimulere veksten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar