onsdag 30. november 2011

Etter eksamen


Hei !

At så mange har kikket på denne bloggen den siste uken, har gjort at jeg fått lyst til å fortsette med dette.  Da enten her, eller at jeg oppretter en ny blogg.  Eller kanskje jeg heller burde opprette en egen side på Fb?  Tar gjerne tips om hva dere mener kan være det beste mediet.  

Tanken er å ta opp dagsaktuelle ting, gjerne med utgangspunkt i hva jeg leser i aviser, tidsskrifter,  nettet o.l. Ta opp spørsmål som kan belyses ved hjelp av økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig teori, da det er dette som er mitt faglige interesseområde. 

Dette kan være nyttig for dere studenter på BI, men også for andre. 
Det kan for eksempel gi dere ideer til fag dere får lyst til å studere videre,  enten på BI eller andre utdanningsinstitusjoner, til tema for bachelor- og masteroppgaver etc. - i tillegg til å være generelt kunnskapsoppbyggende og allmendannende.     

Det hadde vært fint med noen tilbakemeldinger på dette. En viss interaktivitet er nok nødvendig for å kunne  "holde koken"  på blogging...    Hva mener dere?

mandag 28. november 2011

Offentlige rammevilkår og politiske styringsmekanismer 2

Fra slutten av 1800-tallet ble de norske arbeiderne mer kritisk til privatkapitalismen. Rundt 1918 ble de (iallfall i ordet) ganske så revolusjonære og noen ville ( inspirert fra Sovjet) kvitte seg med hele systemet med privatkapitalisme.  På 1930-tallet skjedde det imidlertid en slags  "byttehandel" mellom arbeiderne og bedriftseierne, ifølge Sejersted.
Staten organiserte samarbeid mellom Hovedavtalen  ( gjerne kalt 'Arbeidets grunnlov') og dette styrket fagforeningarbeid og arbeideren fikk økt innflytelse i bedriftene på den måten. På den andre siden ble eierne styringsrett over bedriften mer akseptert.
Etter 2. verdenskrig ble dette ytterligere styrket gjennom trekantsamarbeid mellom stat, arbeidernes organisasjoner  ( f.eks LO)  og næringslivsorganisasjoner ( f.kes NHO). Korporativistisk system. Ytterligere styrket gjennom at Arbeiderpartiet hade den politiske makten helt fram til midten av 1960-tallet. Da de mistet den hadde vel de andre andre borgerlige partiene stort sett fått samme syn på hvordan arbeidslivspolitikken burde utformes  ( velferdsamfunnet / den norske modellen )      

Bedriftens avhengighet av offentlige rammevilkår og politiske styringsmekanismer 1

Til dette:  Se tidligere her om Staten og bedriften. Sejersteds artikkel drøfter det svenske og norske kapitalistiske systemet. Han er spesielt opptatt av hvordan privatkapitalismen må legitimere seg i et demokratisk samfunn. Norge hadde et bra utgangspunkt gjennom relativt stor innflytelse fra lokalsamfunnet på mange bedrifter på 1800-tallet.  Bøndene hadde også innflytelse gjennom Stortinget på mange næringsområder. Grunnloven av 1814  og  i formannskapslovene av 1837 var av betyding. I distriktene fikk sparebankene etterhvert innflytelse ved å gi lån til lokale bedrifter.

Lederkapitalismen

Mange spør om dette:   Kikk på det jeg tidligere har lagt inn om A. D. Chandler her på bloggen. Han regnes som den fremste talsmann for denne type kapitalisme. Han mente at de profesjonelle lederne (managers) med sine kunnskaper og ved å legge vekt på stabilitet og reinvestering av mer av overskuddet i selskapet framfor å ta ut kortsiktig profitt til eierne (shareholders) representerte en mer ansvarlig  form for kapitalisme. De bygget ut bedriften til å omfatte en rekke funksjoner og tjenester, framfor å kjøpe de ut i markedet. Dette fordi  det økende nivå av økonomisk aktivitet  gjorde intern styring i den store bedriften mer lønnsomt enn å benytte markedet - til for eksempel  å kjøpe råvarer og halvfabrika. Transaksjonskostnadene ved å benytte markedene var ofte høye. Bedre da å ha direkte kontroll over produksjon, distribusjon og salg gjennom eget selskap. Vi fikk horisontal  og vertikal  integrasjon ( for å  regulere konkurransen og å påvirke priser og markedsforhold forøvrig). På 1970-tallet snudde dette seg og vi fikk "outsourcing" og vekt på kjerneproduksjon igjen.           

Den usynlige hånd

Helt kort: den usynlige hånd er Adam Smiths metafor for hvordan en uregulert markedsøkonomi fungerer (samspill ( spontant ) mellom  pris, tilbud og etterspørsel, hvor hver enkelt av de små og mange aktørene  ( selgere og  kjøpere)   hver for seg   ikke hadde noen påvisbar selvstendig effekt på markedet  - de måtte bare tilpasse seg markedskreftene.
 
Alfred D. Chandler med sin " visible hand" snudde dette på hodet. Ifølge han hadde de store ( og få ) bedriftene fått stor innflytelse på priser og andre markedsforhold ( de representerte altså den synlige hånden). De tilpasset seg altså ikke til  markedskreftene ( den usylige hånd), slik som Smith beskrev i sin modell. De styrte i stor grad markedet ut fra egne interesser.

Effekten av japanisering

Beklager -  litt trege svar fra meg her ( skyldes tekniske problemer som nå forhåpentligvis er løst ).

Til spørsmål om  hva  "japanisering" hadde som konsekvens for storbedriften  (på 1970-tallet) er det å si at den japanske modell la større vekt på styring gjennom kultur og lojalitet i forhold til å benytte formelle kommandolinjer. Man tenkte mer langsiktig og trakk inn arbeiderne mer aktivt inn i for eksempel kvalitetsikringsrutinene. Viktige konsepter var Lean production og Just in Time. Det var også et ganske aktivt nettverk/ samarbeid mellom mellom storselskaper og myndigheter i Japan ( og Sør-Korea)        
Se The Company s. 132 -

U- form og M- form


Det er kommet en del spørsmål om dette:

Kort sagt betyr u(unitary) form at selskapet er bygd opp som en sammenhengende kommandostruktur av ordrer og tilbakemeldinger  fra topp til bunn i hierarkiet. Vanlig i USA på slutten av 1800-tallet, men viste seg å være tungstyrt og "byråkratisk" i ordets negative forstand.

M(multidivisional) form eller structur som kom rundt 1920 betyr at toppledelsen i konsernet primært sender mer overordnede hovedretningslinjer og målsettinger nedover ( og kontrollerer senere at målene er oppnådd).

De enkelte underavdelinger (divisjoner) opererer derimot ganske selvstendig i sin daglige drift. De er nesten som "egne bedrifter" med unntak av at de tross alt eies av hovedselskapet, får investeringsmidler fra toppen, må rapportere inn resultater og sende inn overskuddet ( ut fra kravene om avkastning på investeringene ) til konsernet.

Fordelen med M- form er at toppledelsen får mer tid til å jobbe med de langsiktige, strategiske beslutningene, og kan overlate detaljene i driften til ledelsen i de enkelte divisjonene. Det er jo de som kan dette best også, fordi de er nærmere det operative nivå i selskapet. Beslutninger om nedleggelse og opprettelse av nye divisjoner tas av konsernledelsen ut fra lønnsomhet.

søndag 27. november 2011

Sejersteds artikkel om den nordiske modellen

Essensen i artikkelen i Sejersted er hvordan kapitalisme kan forenes med demokrati. Sejersted viser hvordan han mener dette har vært løst i Norge og Sverige.

CSR "i sin alminnelighet"

Test av bloggen ( har hatt litt problemer med å få lagt inn innlegg)

CSR i dag ser vi gjerne som motivert av tre ting:
- filantropi ( hjelpe noen som trenger det/ gi til et godt formål) 
- sikre seg mot å bli uthengt i mediene og andre steder for å være miljøsvin,  underbetale eller behandle arbeiderne dårlig etc.
-kilde lønnsomhet, for eksempel ved å tilby miljøvennlige produkter som kundene vil ha.     

Noen forskere mener at dagens CSR kan knyttes til et stakeholderperspektiv på bedriften (se det)

Tidligere var nok  gjerne filantropi og en mer paternalistisk ( og maternalistisk !) holdning fra bedriften sin side mer utbredt. Det uheldige med dette (sett fra arbeidernes side)  at de ble veldig avhengig av bedriftens " omsorg"  og mistet da noe av sin frihet, jf. Pullman byen utenfor Chicago på slutten av 1800-tallet.  

Og for å gjengi den berømte amerikaneren Benjamin Franklin litt upresist.  "Gir man opp noen av sin frihet for å oppnå økt trygghet, vil man på sikt kunne miste begge deler... "      

Samfunnsansvaret  "i sin alminnelighet" er et så upresist begrep at jeg vet ikke om jeg tør definere det.  Er dette begrepet brukt i pensum - kan dere ivrige studenter sjekke det opp for meg:)  

lørdag 26. november 2011

Snart eksamen igjen !

Så fint at dere har lest og liker bloggen min. Jeg hadde faktisk ikke regnet med at noen hadde funnet fram til den, og selv ikke vært inne på lenge. Dette var noe jeg laget for nettstudentene på BI, men så ble det lagt ut på deres it's learning side istedenfor.

Det er jo ennå noen få dager. Så har dere spørsmål til pensum,så kom igjen.
Jeg skal kikke innom her igjen i morgen og mandag.