Adam Smith skrev at forretningsfolk leverte deg gode varer, fordi de ville tjene penger i markedet (overleve) og ikke fordi de var spesielt glad i deg som menneske. Egeninteressen var til fordel for samfunnet - her i relasjoner mellom personer som ikke sto hverandre så nære. Ulike individers egeninteresse kunne dessuten bli nøytralisert i markeder gjennom at kjøper og selger hadde motsatte interesser og stotr mot hverandre. Noen har tolket det som at man ikke ikke trengte moral i samfunnet, men det var ikke dette Adam Smith mente. Han mente at mennesker hadde andre motiver i tillegg. ( i Theory of Moral Sentiments ) De kunne være både egoistiske og altruistiske. Moral var også viktig i markedetssammenheng. Vi snakker også om en 'opplyst egeninteresse', og da er kanskje ikke problemet der likevel?
Her nevnes bare et par av "løsningene":
CSR være en løsning. En slags opplyst egeninteresse fra bedriftenes side?
Kanskje ut fra et genuint behov for å være samfunnsansvarlig, samt gjøre CSR til verdiskaping og ikke minst unngå sanksjoner fra myndigheter og kritikk i medier og blant pressgrupper. Fungerer dette i praksis, tro?
Statlige reguleringer kan være en løsning. Men er staten nøytral? Hva med korrupsjon? Her tenker jeg ikke bare på Norge, men også andre land
Hvilke andre løsninger mener du det kan være? Hvordan takler man en situasjon ned store og mektige bedrifter?
Hør ellers på denne artige ( faktisk ja ) podcasten - hvor Adam Smith -himself snakker :)
http://www.stlouisfed.org/education_resources/economic-lowdown-podcast-series/the-role-of-self-interest-and-competition/
fredag 21. november 2014
Samfunnsansvarets (CSR) dilemma
Et
dilemma betyr at uansett hva du velger å gjøre, så blir noe feil. Det å innføre CSR eller
la være å gjøre det har også vært sett på som et dilemma, gjerne kalt samfunnsansvarets
dilemma.
Dersom man velger å innføre CSR argumenterte Milton Friedman for at dette gjorde at ledelsen i bedriften stjal fra aksjonærens midler, kanskje på bekostning av ikke spesielt rike personer som har satt sparepengene sine i aksjer. Det er også blitt pekt på at CSR (hvis dette erstatter statlige reguleringer) innebærer at man overlater viktige samfunnsspørsmål til bedriftene, noe som ses på som udemokratisk. CSR kan i tillegg gi “grønnvasking», noe som kan bety at bedriften klarer å framstille det som at den utøver et samfunnsansvar, men likevel ikke gjør det i noe særlig grad. Det kan også være konflikter mellom ulike stakeholdere om hva som er god og samfunnsansvarlig politikk. Noen stakeholdere ønsker at bedriften skal gi penger til å bygge et idrettsanlegg i lokalsamfunnet, mens andre er motstandere eller lite interessert i dette. En viktig innvending er at bedrifter som ikke driver CSR konkurrer ut de bedriftene som gjør det, og så er man like langt. Da er det bedre at staten innfører reguleringer som alle må følge.
Dersom vi velger å la være å innføre CSR kan imidlertid også ha negative effekter. Det kan bli fritt fram for profittinteressene, og dette kan gi negative eksterne effekter på samfunnet omkring eller ikke. Man lar dessuten være å dra nytte av dem kompetanse som bedriftene selv måtte ha når det gjelder å innføre tiltak som sikrer en samfunnsansvarlig politikk. Det er nemlig ikke gitt at statlige reguleringer og direktiver alltid vil være godt tilpasset problemene i ulike sktorer til enhver tid. Staten trenger heller ikke være en nøytral part. Dens politikk kan være preget av lobbygruppers innflytelse og ønsket om å tilfredsstille opinion, i den hensikt å vinne neste valg. Staten kan få for stor makt. Det å la være å innføre CSR kan gjøre at en bedrift kan gå glipp av konkurransefordeler og dermed en viktig kilde til verdiskaping.
Dersom man velger å innføre CSR argumenterte Milton Friedman for at dette gjorde at ledelsen i bedriften stjal fra aksjonærens midler, kanskje på bekostning av ikke spesielt rike personer som har satt sparepengene sine i aksjer. Det er også blitt pekt på at CSR (hvis dette erstatter statlige reguleringer) innebærer at man overlater viktige samfunnsspørsmål til bedriftene, noe som ses på som udemokratisk. CSR kan i tillegg gi “grønnvasking», noe som kan bety at bedriften klarer å framstille det som at den utøver et samfunnsansvar, men likevel ikke gjør det i noe særlig grad. Det kan også være konflikter mellom ulike stakeholdere om hva som er god og samfunnsansvarlig politikk. Noen stakeholdere ønsker at bedriften skal gi penger til å bygge et idrettsanlegg i lokalsamfunnet, mens andre er motstandere eller lite interessert i dette. En viktig innvending er at bedrifter som ikke driver CSR konkurrer ut de bedriftene som gjør det, og så er man like langt. Da er det bedre at staten innfører reguleringer som alle må følge.
Dersom vi velger å la være å innføre CSR kan imidlertid også ha negative effekter. Det kan bli fritt fram for profittinteressene, og dette kan gi negative eksterne effekter på samfunnet omkring eller ikke. Man lar dessuten være å dra nytte av dem kompetanse som bedriftene selv måtte ha når det gjelder å innføre tiltak som sikrer en samfunnsansvarlig politikk. Det er nemlig ikke gitt at statlige reguleringer og direktiver alltid vil være godt tilpasset problemene i ulike sktorer til enhver tid. Staten trenger heller ikke være en nøytral part. Dens politikk kan være preget av lobbygruppers innflytelse og ønsket om å tilfredsstille opinion, i den hensikt å vinne neste valg. Staten kan få for stor makt. Det å la være å innføre CSR kan gjøre at en bedrift kan gå glipp av konkurransefordeler og dermed en viktig kilde til verdiskaping.
mandag 10. november 2014
OLI modellen - crash kurs
Den såkalte OLI- modellen gir en trestegs forklaring på hvorfor et selskap med fordel kan etablere seg i andre land ( dvs. foreta en direkte utenlandsinvesteringer (DUI), og blir dermed multinasjonale/ globale selskaper ( MNS)
Første steg (O) er å undersøke om ditt selskap har noen eierskapsfortrinn (pga. stordrift, ledelsessystemer, gunstig tilgang til råvarer, patenter etc.)
*Hvis nei til det, bør det holde seg til hjemmemarkedet.
*Dersom den har eierskapsfortrinn,
Det andre steg (L) er å undersøke om det også kan være lokaliseringsfortrinn (komme innenfor tollmurer, dra godt av subsidier, billig arbeidskraft etc. i det andre landet ).
*Hvis nei til det, bør det velge å eksportere fra hjemlandet.
*Hvis det også er lokaliseringsfortrinn, bør det
*enten la andre selge sine produkter på lisens
*
eller etablere seg selv i det andre landet.
Det tredje steg (I) er å avgjøre om det også finnes internaliseringsfortrinn (I), dvs. om det kan bli mest fordelaktig/ lønnsomt å etablere sin egen virksomhet i det andre landet framfor å la seg representere av andre.
*Hvis nei, bør den velge lisensiering.
* Hvis ja, dvs. hierarkikostnadene ved å ha egen virksomhet i utlandet antas å være lavere enn transaksjonskostnadene ved å benytte andre i markedet, bør det etablere seg i utlandet og dermed ta steget helt ut og bli multinasjonal. Da har det skjedd en direkte utenlandsinvestering (DUI).
Første steg (O) er å undersøke om ditt selskap har noen eierskapsfortrinn (pga. stordrift, ledelsessystemer, gunstig tilgang til råvarer, patenter etc.)
*Hvis nei til det, bør det holde seg til hjemmemarkedet.
*Dersom den har eierskapsfortrinn,
Det andre steg (L) er å undersøke om det også kan være lokaliseringsfortrinn (komme innenfor tollmurer, dra godt av subsidier, billig arbeidskraft etc. i det andre landet ).
*Hvis nei til det, bør det velge å eksportere fra hjemlandet.
*Hvis det også er lokaliseringsfortrinn, bør det
*enten la andre selge sine produkter på lisens
*
eller etablere seg selv i det andre landet.
Det tredje steg (I) er å avgjøre om det også finnes internaliseringsfortrinn (I), dvs. om det kan bli mest fordelaktig/ lønnsomt å etablere sin egen virksomhet i det andre landet framfor å la seg representere av andre.
*Hvis nei, bør den velge lisensiering.
* Hvis ja, dvs. hierarkikostnadene ved å ha egen virksomhet i utlandet antas å være lavere enn transaksjonskostnadene ved å benytte andre i markedet, bør det etablere seg i utlandet og dermed ta steget helt ut og bli multinasjonal. Da har det skjedd en direkte utenlandsinvestering (DUI).
Abonner på:
Innlegg (Atom)