Mer om velferdsamfunnet og den nordiske modellen

Entreprenørskap, kreativitet og innovasjon i bedriften

Schumpeter mente at økonomien måtte utvikle seg ujevnt, men at nedgangstidene også hadde sin funksjon. De representerte en nødvendig «renselse» av systemet (kreativ destruksjon eller ødeleggelse).

Senere har teoriene om enkeltpersoners og småbedrifters rolle i innovasjonene blitt videreutviklet. Man har funnet at innovasjoner også kan skje i samspill mellom ulike miljøer innen store bedrifter, eller mellom flere bedrifter som opererer i nettverk eller klynger.

Med nettverk menes her et forretningsmessig samarbeid mellom bedrifter. Klynge er et begrep hentet fra den amerikanske økonomen Michael Porter og betegner en geografisk konsentrasjon av bedrifter i samme verdikjede, hvor det er samarbeid, konkurranse og kunnskapsflyt.

Staten og spesielt utdanningssystemets rolle i innovasjoner er også blitt framhevet i nyere innovasjonsforskning.

Disse spørsmålene kommer særlig til å bli behandlet i den femte og siste studieenheten i guiden.

Bedriftens omgivelser

Du har sikkert allerede skjønt at bedriften ikke er et lukket system, men opererer innenfor ulike rammer eller omgivelser, jf. figur 2 nedenfor. Hva slags ytre rammer den må fprhodle seg til kan du lese mer om her:


For det første må den forholde seg til de politiske og institusjonelle forhold i samfunnet. Den påvirkes av lover og regler, av uformelle normer og mer generelt av samfunnets kulturelle oppfatninger. Områder hvor man har sett dette tydelig de senere tiår, er miljø- og ressursproblematikk og etiske spørsmål og dilemmaer, gjerne sammenfattet under betegnelsen bedriftens samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR). Dette problemfeltet er noe som vi skal legge stor vekt på i dette kurset, og det blir behandlet i de to neste studieenhetene. Gjennom den obligatoriske innleveringsoppgaven til kurset, vil du også få trening i å formulere deg skriftlig omkring etiske problemstillinger.
Bedrifter påvirkes også av teknologi, tilgang på ressurser og næringsstrukturen i landet. I dag opererer også stadig flere bedrifter internasjonalt. I de ulike land kan lovverk, tradisjoner og kultur være forskjellig, noe som gjør at omgivelsene kan bli enda mer komplekse og vanskelige å forholde seg til. Når bedriften opererer i flere land, påvirkes den også av valutakurser, og av regler for internasjonal handel.
De aktørene som påvirker bedriftene er banker og andre finansinstitusjoner, leverandører, kunder og andre bedrifter i kraft av å være konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bedriftens skjebne kan også være påvirket av byråkrater innen offentlig forvaltning, av dommere og advokater, av politikere i ulike land og journalister i mediene. Disse aktørene vil på ulike måter være med på å bestemme mulighetene til og begrensningene for bedriften når det gjelder å oppnå sine mål.

Bedriften og markedene

Et kjennetegn ved bedriften at den må forholde seg til ulike markeder. Det er gjennom å nå sine kunder på produktmarkedene at den blir i stand til å skape verdier for eiere og ansatte.

Bedriften må vanligvis også forholde seg til eksterne kapitalmarkeder. Den trenger disse for å finansiere den løpende drift og de langsiktige investeringer. Den må også forholde seg til råvaremarkeder, markeder for halvfabrikata og andre innsatsfaktorer.

Bedriften er gjerne også knyttet til markeder for transport og annen kommunikasjon, og den forholder seg til markeder for arbeidskraft.

I noen markeder må bedriften i stor grad tilpasse seg priser og gitte forhold. I andre markeder har den større evne til å påvirke. Dette gjelder for eksempel hvis den tilbyr produkter som ikke så lett kan kopieres, og hvis bedriftens salg utgjør en stor andel av markedet.

Det indre liv i bedriften

Bedriften har også et "indre liv".

De ansatte har ulike roller eller oppgaver. Rollene er vanligvis formalisert gjennom organisasjonskart. Toppleder har gjerne tittelen administrerende direktør. Under topplederen kan man finne avdelinger for produksjon, økonomi, teknologi osv. Hver enhet har et antall seksjoner med sine ledere, og et større eller mindre antall medarbeidere. Dette er den formelle organisasjon, med en struktur som bestå
r i relativt klart definerte roller og kommandolinjer.

En slik formell organisasjon betegnes ofte som et hierarki, og har fellestrekk med et statlig departement, eller endatil en militær organisasjon. Slike faste strukturer kan også ha sine ulemper, for eksempel i form av uoversiktlighet og lange beslutningslinjer.

I studieenhet 4 kommer vi nærmere inn på bedriftens ledelse, styring og organisering. Vi skal se at det gjennom bedriftens historie har vært utviklet mange ulike ledelses- og organisasjonsformer.

I tillegg til det formelle system har bedriften også en uformell organisasjon. Innflytelse og maktrelasjoner følger ikke alltid de formelle strukturer. Noen personer kan i kraft av spesielle egenskaper, kunnskaper, forbindelser og dyktighet, ja kanskje også rent tilfeldig, ha fått større eller mindre innflytelse enn den formelle posisjonen skulle tilsi.

Bedrifter kan ha sine helt spesielle kulturer. Med bedriftskultur mener vi noe annet enn en organisasjon. Kulturen har å gjøre med tradisjoner, atmosfære og særpreg, som kan beskrives som at «det er sånn vi er», eller «det er sånn vi gjør det her».

Den mangfoldige bedriften

Innen bedriftslivet finner vi alt fra små enheter med noen få ansatte og med liten produksjon til store selskaper med mange tusen ansatte, og en produksjonsverdi som for eksempel kan komme opp på nivå med enkelte lands nasjonalprodukt.

Bedrifter leverer ulike produkter. De produserer fysiske gjenstander, som maskiner, kosmetikk og matvarer. Andre bedrifter kan levere tjenester, som i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og bank- og forsikringsvirksomhet.

Enkelte bedrifter opererer bare lokalt, mens andre dekker hele landet. Bedrifter kan også drive virksomhet i flere land. Disse kaller vi multinasjonale selskaper (MNS).

Eierskapet til bedriften vil også variere. Det finnes private enkeltforetak, familieforetak, aksjeselskaper, samvirke, stiftelser og offentlige eierskap til bedrifter. Noen bedrifter eies delvis av private, delvis av staten.

Alle bedrifter har en historie. Noen bedrifter har lange tradisjoner, mens andre er relativt nyopprettede, og dette kan også gjøre at de har ulike betingelser for sin virksomhet og kan opptre på ulike måter.

Fear the Boom and Bust

Teorien om frikonkurranse

Vi  har sett at bedriften kan betraktes ut ifra flere ulike perspektiver.

Som produksjonsenhet skal den spesielt sørge for at de tilgjengelige ressursene i samfunnet (arbeidskraft og kapital) blir anvendt på en effektiv måte. Effektive bedrifter sørger for at de varene og tjenestene som er ønsket i samfunnet blir produsert på en best mulig måte.

Den skotske filosofen Adam Smith (1723–90) beskrev et system for dette på en så inngående måte at han gjerne blir kalt økonomivitenskapens grunnlegger. I sitt berømte hovedverk Nasjonenes Velstand (The Wealth of Nations, 1776) søkte han å vise at en økonomi med privat eiendomsrett, og konkurranse mellom et stort antall kjøpere og selgere som fulgte sine egeninteresser i markedet, ville gi det beste økonomiske resultat for samfunnet.

Smith ville som hovedprinsipp at staten skulle blande seg minst mulig inn i næringslivet, derav hans metafor om markedets «usynlige hånd». Han var imidlertid oppmerksom på at den frie konkurransen ikke lot seg realisere uten regulering og kontroll fra myndighetenes side. Staten måtte utforme klare spilleregler for det økonomiske liv, og også sørge for at disse ble overholdt. Smith mente nemlig at bedriftene var tilbøyelige til å ville unngå for sterk konkurranse. De inngikk derfor avtaler seg imellom for å holde prisene oppe. De store og sterke bedriftene kunne oppsluke de mindre og svakere enhetene. Da ville fordelene med den frie konkurransen forsvinne.

Senere har andre økonomer både forsvart og kritisert Smiths teorier. På 2. halvdel av 1800-tallet vokste den nyklassiske økonomiske teorien fram. Frikonkurranseøkonomien, i tråd med Smiths syn, ble sett på som et optimalt (ideelt) økonomisk system. Den nyklassiske teorien er blitt kritisert for å være for sterkt preget av en naturvitenskapelig tilnærming, og for å bygge på urealistiske forutsetninger om samfunnet. Den antar ofte at markedene består av mange små og uavhengige aktører, som alle har perfekt informasjon og leverer identiske produkter.

Den nyklassiske teorien er senere blitt videreutviklet. Det finnes også teorier for ufullkommen konkurranse, og for ulike typer av markedssvikt. Dette kan gjelde markeder hvor ikke alle samfunnsmessige kostnader eller nyttevirkninger av produksjon og konsum blir fanget opp av prisene (eksterne effekter). Det kan også være markeder hvor det er mangel på informasjon. Vi kommer spesielt inn på disse problemene på slutten av kurset.

Hva er en bedrift ?

Tre perspektiver på bedriften: effektivitet, kreativitet og makt

En bedrift kan defineres som:

en teknisk, organisatorisk enhet for produktiv virksomhet med et økonomisk formål. En bedrift kan samtidig være en finansiell virksomhetsenhet, et foretak, men et foretak kan også omfatte flere bedrifter.

Kilde: Store Norske Leksikon, www.snl.no

Bedriften kan ses fra ulike perspektiver. Innledningsvis blir tre sentrale forhold ved bedriften presentert i dette kurset, se tabell 1.

For det første er en bedrift et sted hvor produksjonsfaktorer i form av arbeidskraft og kapital (råvarer, produksjonsutstyr etc.) omdannes til produkter (varer eller tjenester). Produktene selges, og inntektene fra salget tilfaller produksjonsfaktorene som lønn til arbeiderne og avkastning på kapitalen. Bedrifter eksisterer for å koordinere og motivere til at disse prosessene skjer på en best mulig måte. Dette kaller vi her for bedriftens effektivitet.

Bedriften kan også ses i et mer langsiktig perspektiv. Den tilpasser seg ikke bare til gitte ressurser, kjent produksjonsteknikk og gitte produkter. På lang sikt har den et større handlingsrom. Den vil stå overfor andre valgsituasjoner, for eksempel mellom kortsiktig profittmaksimering og langsiktig inntjening. På lengre sikt kan bedriften utvikle nye produkter, få andre og bedre organisasjonsformer og tilpasse seg strategisk til markedene. Dette kaller vi for bedriftens kreativitet.

En tredje måte er å se på bedrifter som maktsentra. Dette omfatter den interne organisering, og måten beslutninger tas på. Bedriften gir muligheter til å utføre oppgaver som neppe kunne tenkes uten denne type organisering. Dette har å gjøre med hvorfor vi egentlig har bedrifter. Utad kan også bedriften på ulike måter spille på ulike interesser og allianser i samfunnet, og dermed skape seg større rom for sin virksomhet. Lobbyvirksomhet overfor myndighetene er et virkemiddel for enkelte bedrifter. Dette perspektivet kaller vi her bedriftens makt.

Effektivitetsperspektivet	Produsere effektivt og lønnsomt i dag. Kortsiktig effektivitet
Kreativitetsperspektivet	Utvikle konkurranseevne og lønnsomhet på lengre sikt. Innovasjonsevne
Maktperspektivet	Organisere egen virksomhet innad og forholde seg til andre forhold og aktører i samfunnet. Skape internt og eksternt spillerom for egen virksomhet

Tabell 1: Tre ulike perspektiver på bedriften

Bedriftens mangfold

Bedrifter er svært ulike. Vi finner alt fra små enheter med noen få ansatte og med liten produksjon til store selskaper med mange tusen ansatte, og en produksjonsverdi som for eksempel kan komme opp på nivå med enkelte lands nasjonalprodukt. Bedrifter kan produsere fysiske gjenstander, som maskiner, kosmetikk og matvarer. Andre bedrifter kan levere tjenester, som i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og bank- og forsikringsvirksomhet. Enkelte bedrifter opererer bare lokalt, mens andre dekker hele landet. Bedrifter kan også drive virksomhet i flere land. Disse kaller vi multinasjonale selskaper (MNS).

Eierskapet til bedriften vil også variere. Det finnes private enkeltforetak, familieforetak, aksjeselskaper, samvirke, stiftelser og offentlige eierskap til bedrifter. Noen bedrifter eies delvis av private, delvis av staten.

Alle bedrifter har en historie. Noen bedrifter har lange tradisjoner, mens andre er relativt nyopprettede, og dette kan også gjøre at de har ulike betingelser for sin virksomhet og kan opptre på ulike måter.

Det indre liv i bedriften

Vi kan si at bedriften har et indre liv. De ansatte har ulike roller eller oppgaver. Rollene er vanligvis formalisert gjennom organisasjonskart. I større bedrifter finner vi gjerne en toppleder med tittelen administrerende direktør. Under topplederen er det ofte avdelinger for produksjon, økonomi, teknologi osv. Hver enhet har et antall seksjoner med sine ledere, og et større eller mindre antall medarbeidere. Dette er den formelle organisasjon, med en struktur som består i relativt klart definerte roller og kommandolinjer.

En slik formell organisasjon betegnes ofte som et hierarki, og har fellestrekk med et statlig departement, eller endatil en militær organisasjon. Slike faste strukturer kan også ha sine ulemper, for eksempel i form av uoversiktlighet og lange beslutningslinjer. I studieenhet 4 kommer vi nærmere inn på bedriftens ledelse, styring og organisering. Vi skal se at det gjennom bedriftens historie har vært utviklet mange ulike ledelses- og organisasjonsformer.

I tillegg til det formelle system har bedriften også en uformell organisasjon. Innflytelse og maktrelasjoner følger ikke alltid de formelle strukturer. Noen personer kan i kraft av spesielle egenskaper, kunnskaper, forbindelser og dyktighet, ja kanskje også rent tilfeldig, ha fått større eller mindre innflytelse enn den formelle posisjon skulle tilsi.

Bedrifter kan ha sine helt spesielle kulturer. Med bedriftskultur mener vi noe annet enn en organisasjon. Kulturen har å gjøre med tradisjoner, atmosfære og særpreg, som kan beskrives som at «det er sånn vi er», eller «det er sånn vi gjør det her».

Bedriften og markedene

Et kjennetegn ved bedriften at den må forholde seg til ulike markeder. Det er gjennom å nå sine kunder på produktmarkedene at den blir i stand til å skape verdier for eiere og ansatte. Bedriften må vanligvis også forholde seg til eksterne kapitalmarkeder. Den trenger disse for å finansiere den løpende drift og de langsiktige investeringer. Den må også forholde seg til råvaremarkeder, markeder for halvfabrikata og andre innsatsfaktorer. Bedriften er gjerne også knyttet til markeder for transport og annen kommunikasjon, og den forholder seg til markeder for arbeidskraft.

I noen markeder må bedriften i stor grad tilpasse seg priser og gitte forhold. I andre markeder har den større evne til å påvirke. Dette gjelder for eksempel hvis den tilbyr produkter som ikke så lett kan kopieres, og hvis bedriftens salg utgjør en stor andel av markedet.

Bedriftens omgivelser

Du har sikkert allerede skjønt at bedriften ikke er et lukket system, men opererer innenfor ulike rammer eller omgivelser, jf. figur 2. For det første må den forholde seg til de politiske og institusjonelle forhold i samfunnet. Den påvirkes av lover og regler, av uformelle normer og mer generelt av samfunnets kulturelle oppfatninger. Områder hvor man har sett dette tydelig de senere tiår, er miljø- og ressursproblematikk og etiske spørsmål og dilemmaer, gjerne sammenfattet under betegnelsen bedriftens samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR). Dette problemfeltet er noe som vi skal legge stor vekt på i dette kurset, og det blir behandlet i de to neste studieenhetene. Gjennom den obligatoriske innleveringsoppgaven til kurset, vil du også få trening i å formulere deg skriftlig omkring etiske problemstillinger.

Figur 2: Bedriften og dens omgivelser

Bedrifter påvirkes også av teknologi, tilgang på ressurser og næringsstrukturen i landet. I dag opererer også stadig flere bedrifter internasjonalt. I de ulike land kan lovverk, tradisjoner og kultur være forskjellig, noe som gjør at omgivelsene kan bli enda mer komplekse og vanskelige å forholde seg til. Når bedriften opererer i flere land, påvirkes den også av valutakurser, og av regler for internasjonal handel.

De aktørene som påvirker bedriftene er banker og andre finansinstitusjoner, leverandører, kunder og andre bedrifter i kraft av å være konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bedriftens skjebne kan også være påvirket av byråkrater innen offentlig forvaltning, av dommere og advokater, av politikere i ulike land og journalister i mediene. Disse aktørene vil på ulike måter være med på å bestemme mulighetene til og begrensningene for bedriften når det gjelder å oppnå sine mål.

Før du starter opp: Læringsstrategier for nye studenter

Pedagogen John Biggs har arbeidet mye med læringsstrategier. Han illustrerer dette ved å skrive om to typer studenter, som starter opp sine studier. De to kaller han for «Akademiske Susan» og «Ikke-akademiske Robert». På grunn av stor pågang av studenter i universitets- og høyskolestudier de senere tiår, peker Biggs og andre forskere på at man opplever en økning av Roberts type i undervisningsinstitusjonene.

Dyp og overfladisk innlæring

De to «studentene» har ulik motivasjon for å lære. Susan drives av en sterk indre motivasjon for å forstå og skape mening i det hun lærer. Hun har en såkalt dybdetilnærming til å lære.

Robert drives derimot av en ytre motivasjon. Han leser primært for å komme seg gjennom studiet med en grei karakter, med den hensikt å skaffe seg en bra jobb senere. Robert er ikke så interessert i det han skal lære, og har en mer overfladisk tilnærming til studiene.

I læreprosessen konsentrerer Robert seg mye om å memorere stoffet slik at han kan gjengi mest mulig til eksamen. Han starter opp med det Biggs kaller en før-strukturell tilnærming, se figuren under. Robert leser stort sett pensum fra begynnelse til slutt (hvis han ikke går lei før det). Av og til kommer han opp til én-strukturell, og muligens også flerstrukturell tilnærming. Han oppnår dessverre likevel ikke mer enn en begrenset, og i noen få tilfeller en litt bredere forståelse av hva kurspensum handler om.

Her kommer den ! 

Figur 1: Måter å tilegne seg lærestoffet på. Kilde: John Biggs og Catherine Tang (2007) Teaching for Quality Learning, McGraw-Hill

Hva er Susans hemmelighet?

For Susan er de første tre første trinnene elementære. Hun bruker noen dager på å skumme gjennom læreboka for å skaffe seg en helhetsoversikt. Samtidig blar hun litt fram og tilbake i boken, og prøver å få tak i hva som er sentrale begreper og problemstillinger. Enkelte ting leser hun mer grundig. Stikkordregisteret bak er i flittig bruk, og av og til supplerer hun med å finne sider på nettet med relevant og utdypende stoff. Hun har pensumlisten og kompendiet framfor seg, samt målene for faget i bakhodet allerede fra starten. Susan prøver hele tiden å forholde seg aktivt til dette under studiet.

Snart begynner Susan å problematisere hva som kan være de viktigste kunnskapene å ha med seg når hun skal gjennom resten av pensum i Bedriften. Hun bruker hjelpemidler som tankekart med bokser og piler for å skaffe seg oversikt og relatere de ulike kapitlene i boka til pensum. Hun har funnet ut at nyttige elektroniske hjelpemidler til å lage tankekart finnes tilgjengelig på nettet.

Susans kognitive prosess er mer kompleks enn Roberts. Hun sammenligner, kontrasterer, forklarer årsaker, analyserer, relaterer og anvender det hun leser i boken på andre eksempler. Hun prøver i det hele tatt å gjøre fortellende innfallsvinkler om til analytiske strukturer, som passer inn med fagets oppbygging. Dette vil hun senere bruke i gjennomgåelse av resten av litteraturen. Hun kan da henge de nye kunnskapene på den rammen hun har fra før.

På slutten av semesteret er Susan sannsynligvis i stand til å vurdere styrker, begrensinger og kanskje svakheter ved denne læreboken i forhold til resten av det hun har lært. Hun har skaffet seg en helhetsoversikt, og er klar til å besvare hovedproblemstillingene i pensum. Hun klarer å teoretisere, generalisere og reflektere omkring pensum. Det kan til og med tenkes at hun kan gi kritikk av kursets opplegg, og gi gode innspill til forbedringer.

Kjenner du deg igjen i Susan eller Robert? Gransk din motivasjon! Trenger du et ekstra puff i ryggen for å komme i gang? Allier deg med medstudenter og lag studiegrupper der dere kan hjelpe hverandre med pensum og kursaktiviteter samt motivere hverandre!


se også : http://www.bi.no/no/Studiesteder/BI-Nettstudier/Aktuelt-fra-BI-Nettstudier/Aktuelt/Kurs-i-studiestrategi-for-etter--og-videreutdanning/