Spørsmål fra student :
Jeg lurer litt på hva Company Man i boken The Company står for? Om dette er en metafor for en bedriftsmodell, eller om dette er en ansatt osv.? | |
lagt inn 22.10.2015 09:44
| |
Svar fra : Raa, Atle Andreassen |
|
|---|---|
Raa, Atle Andreassen | |
Begrepet er kjent fra fiction litteratur, film.
I boka The Company kommer M&W tilbake til begrepet "Company Man" mange ganger. De sammenligner det med en 'civil servant', altså en funksjonær/ leder i den offentlige sektor. Oppgaven er å koordinere flommen av varer fra tilbyderne til potensielle konsumenter best mulig. Profesjonalitet ( det finnes en beste måte å lede på , jf. taylorismen ), stabilitet og lojalitet er stikkordene. De kan være paternalistiske ( ja nesten føydale sånn ) og sørge for at de ansattes arbeidsplasser og sosiale liv blir så bra som mulig. Dette er personer (visstnok overveiende menn ! ) som tilbringer mer tid på kontoret enn hjemme og kona blir etterhvert også byttet ut med sekretæren ! Company Man ( også kalt Organizational Man ) kler seg ensartet i dress og hvit skjorte/ snipp og målet i livet er å stige i gradene i selskapet og få tilgang på flere materielle goder ( status! ) - slik som bedre parkeringsplasser og større kontorer... Ifølge den kjente forfatteren George Orwell var de lønnsslaver og hadde aldri fri fra jobben ( bortsett når de sov tungt og drømte at de tok rotta på sjefen ). De er altså også med i den kapitalistiske tredemøllen. Opprinnelsen kom allerede under South Sea Company, men storhetstiden var 2. ind revolusjon og særlig da på 1950- og 1960-tallet.. Etter 1970 gikk det nedover igjen med denne ledertypen. Han ble erstattet av en mer entreprenøraktig og fleksibel type. De kom imidlertid også i sterk miskreditt etter Enron- skandalen rundt 2000. | |
mandag 26. oktober 2015
Company Man
fredag 21. november 2014
Egeninteressens problem
Adam Smith skrev at forretningsfolk leverte deg gode varer, fordi de ville tjene penger i markedet (overleve) og ikke fordi de var spesielt glad i deg som menneske. Egeninteressen var til fordel for samfunnet - her i relasjoner mellom personer som ikke sto hverandre så nære. Ulike individers egeninteresse kunne dessuten bli nøytralisert i markeder gjennom at kjøper og selger hadde motsatte interesser og stotr mot hverandre. Noen har tolket det som at man ikke ikke trengte moral i samfunnet, men det var ikke dette Adam Smith mente. Han mente at mennesker hadde andre motiver i tillegg. ( i Theory of Moral Sentiments ) De kunne være både egoistiske og altruistiske. Moral var også viktig i markedetssammenheng. Vi snakker også om en 'opplyst egeninteresse', og da er kanskje ikke problemet der likevel?
Her nevnes bare et par av "løsningene":
CSR være en løsning. En slags opplyst egeninteresse fra bedriftenes side?
Kanskje ut fra et genuint behov for å være samfunnsansvarlig, samt gjøre CSR til verdiskaping og ikke minst unngå sanksjoner fra myndigheter og kritikk i medier og blant pressgrupper. Fungerer dette i praksis, tro?
Statlige reguleringer kan være en løsning. Men er staten nøytral? Hva med korrupsjon? Her tenker jeg ikke bare på Norge, men også andre land
Hvilke andre løsninger mener du det kan være? Hvordan takler man en situasjon ned store og mektige bedrifter?
Hør ellers på denne artige ( faktisk ja ) podcasten - hvor Adam Smith -himself snakker :)
http://www.stlouisfed.org/education_resources/economic-lowdown-podcast-series/the-role-of-self-interest-and-competition/
Her nevnes bare et par av "løsningene":
CSR være en løsning. En slags opplyst egeninteresse fra bedriftenes side?
Kanskje ut fra et genuint behov for å være samfunnsansvarlig, samt gjøre CSR til verdiskaping og ikke minst unngå sanksjoner fra myndigheter og kritikk i medier og blant pressgrupper. Fungerer dette i praksis, tro?
Statlige reguleringer kan være en løsning. Men er staten nøytral? Hva med korrupsjon? Her tenker jeg ikke bare på Norge, men også andre land
Hvilke andre løsninger mener du det kan være? Hvordan takler man en situasjon ned store og mektige bedrifter?
Hør ellers på denne artige ( faktisk ja ) podcasten - hvor Adam Smith -himself snakker :)
http://www.stlouisfed.org/education_resources/economic-lowdown-podcast-series/the-role-of-self-interest-and-competition/
Samfunnsansvarets (CSR) dilemma
Et
dilemma betyr at uansett hva du velger å gjøre, så blir noe feil. Det å innføre CSR eller
la være å gjøre det har også vært sett på som et dilemma, gjerne kalt samfunnsansvarets
dilemma.
Dersom man velger å innføre CSR argumenterte Milton Friedman for at dette gjorde at ledelsen i bedriften stjal fra aksjonærens midler, kanskje på bekostning av ikke spesielt rike personer som har satt sparepengene sine i aksjer. Det er også blitt pekt på at CSR (hvis dette erstatter statlige reguleringer) innebærer at man overlater viktige samfunnsspørsmål til bedriftene, noe som ses på som udemokratisk. CSR kan i tillegg gi “grønnvasking», noe som kan bety at bedriften klarer å framstille det som at den utøver et samfunnsansvar, men likevel ikke gjør det i noe særlig grad. Det kan også være konflikter mellom ulike stakeholdere om hva som er god og samfunnsansvarlig politikk. Noen stakeholdere ønsker at bedriften skal gi penger til å bygge et idrettsanlegg i lokalsamfunnet, mens andre er motstandere eller lite interessert i dette. En viktig innvending er at bedrifter som ikke driver CSR konkurrer ut de bedriftene som gjør det, og så er man like langt. Da er det bedre at staten innfører reguleringer som alle må følge.
Dersom vi velger å la være å innføre CSR kan imidlertid også ha negative effekter. Det kan bli fritt fram for profittinteressene, og dette kan gi negative eksterne effekter på samfunnet omkring eller ikke. Man lar dessuten være å dra nytte av dem kompetanse som bedriftene selv måtte ha når det gjelder å innføre tiltak som sikrer en samfunnsansvarlig politikk. Det er nemlig ikke gitt at statlige reguleringer og direktiver alltid vil være godt tilpasset problemene i ulike sktorer til enhver tid. Staten trenger heller ikke være en nøytral part. Dens politikk kan være preget av lobbygruppers innflytelse og ønsket om å tilfredsstille opinion, i den hensikt å vinne neste valg. Staten kan få for stor makt. Det å la være å innføre CSR kan gjøre at en bedrift kan gå glipp av konkurransefordeler og dermed en viktig kilde til verdiskaping.
Dersom man velger å innføre CSR argumenterte Milton Friedman for at dette gjorde at ledelsen i bedriften stjal fra aksjonærens midler, kanskje på bekostning av ikke spesielt rike personer som har satt sparepengene sine i aksjer. Det er også blitt pekt på at CSR (hvis dette erstatter statlige reguleringer) innebærer at man overlater viktige samfunnsspørsmål til bedriftene, noe som ses på som udemokratisk. CSR kan i tillegg gi “grønnvasking», noe som kan bety at bedriften klarer å framstille det som at den utøver et samfunnsansvar, men likevel ikke gjør det i noe særlig grad. Det kan også være konflikter mellom ulike stakeholdere om hva som er god og samfunnsansvarlig politikk. Noen stakeholdere ønsker at bedriften skal gi penger til å bygge et idrettsanlegg i lokalsamfunnet, mens andre er motstandere eller lite interessert i dette. En viktig innvending er at bedrifter som ikke driver CSR konkurrer ut de bedriftene som gjør det, og så er man like langt. Da er det bedre at staten innfører reguleringer som alle må følge.
Dersom vi velger å la være å innføre CSR kan imidlertid også ha negative effekter. Det kan bli fritt fram for profittinteressene, og dette kan gi negative eksterne effekter på samfunnet omkring eller ikke. Man lar dessuten være å dra nytte av dem kompetanse som bedriftene selv måtte ha når det gjelder å innføre tiltak som sikrer en samfunnsansvarlig politikk. Det er nemlig ikke gitt at statlige reguleringer og direktiver alltid vil være godt tilpasset problemene i ulike sktorer til enhver tid. Staten trenger heller ikke være en nøytral part. Dens politikk kan være preget av lobbygruppers innflytelse og ønsket om å tilfredsstille opinion, i den hensikt å vinne neste valg. Staten kan få for stor makt. Det å la være å innføre CSR kan gjøre at en bedrift kan gå glipp av konkurransefordeler og dermed en viktig kilde til verdiskaping.
mandag 10. november 2014
OLI modellen - crash kurs
Den såkalte OLI- modellen gir en trestegs forklaring på hvorfor et selskap med fordel kan etablere seg i andre land ( dvs. foreta en direkte utenlandsinvesteringer (DUI), og blir dermed multinasjonale/ globale selskaper ( MNS)
Første steg (O) er å undersøke om ditt selskap har noen eierskapsfortrinn (pga. stordrift, ledelsessystemer, gunstig tilgang til råvarer, patenter etc.)
*Hvis nei til det, bør det holde seg til hjemmemarkedet.
*Dersom den har eierskapsfortrinn,
Det andre steg (L) er å undersøke om det også kan være lokaliseringsfortrinn (komme innenfor tollmurer, dra godt av subsidier, billig arbeidskraft etc. i det andre landet ).
*Hvis nei til det, bør det velge å eksportere fra hjemlandet.
*Hvis det også er lokaliseringsfortrinn, bør det
*enten la andre selge sine produkter på lisens
*
eller etablere seg selv i det andre landet.
Det tredje steg (I) er å avgjøre om det også finnes internaliseringsfortrinn (I), dvs. om det kan bli mest fordelaktig/ lønnsomt å etablere sin egen virksomhet i det andre landet framfor å la seg representere av andre.
*Hvis nei, bør den velge lisensiering.
* Hvis ja, dvs. hierarkikostnadene ved å ha egen virksomhet i utlandet antas å være lavere enn transaksjonskostnadene ved å benytte andre i markedet, bør det etablere seg i utlandet og dermed ta steget helt ut og bli multinasjonal. Da har det skjedd en direkte utenlandsinvestering (DUI).
Første steg (O) er å undersøke om ditt selskap har noen eierskapsfortrinn (pga. stordrift, ledelsessystemer, gunstig tilgang til råvarer, patenter etc.)
*Hvis nei til det, bør det holde seg til hjemmemarkedet.
*Dersom den har eierskapsfortrinn,
Det andre steg (L) er å undersøke om det også kan være lokaliseringsfortrinn (komme innenfor tollmurer, dra godt av subsidier, billig arbeidskraft etc. i det andre landet ).
*Hvis nei til det, bør det velge å eksportere fra hjemlandet.
*Hvis det også er lokaliseringsfortrinn, bør det
*enten la andre selge sine produkter på lisens
*
eller etablere seg selv i det andre landet.
Det tredje steg (I) er å avgjøre om det også finnes internaliseringsfortrinn (I), dvs. om det kan bli mest fordelaktig/ lønnsomt å etablere sin egen virksomhet i det andre landet framfor å la seg representere av andre.
*Hvis nei, bør den velge lisensiering.
* Hvis ja, dvs. hierarkikostnadene ved å ha egen virksomhet i utlandet antas å være lavere enn transaksjonskostnadene ved å benytte andre i markedet, bør det etablere seg i utlandet og dermed ta steget helt ut og bli multinasjonal. Da har det skjedd en direkte utenlandsinvestering (DUI).
fredag 13. desember 2013
Flernasjonalt selskap
http://snl.no/flernasjonalt_foretak
Også kjent som
eng. transnational corporation (fork. TNC)
Flernasjonalt foretak, multinasjonalt eller transnasjonalt foretak, et foretak med virksomhet i flere land. Det foreligger ingen fast definisjon, men i amerikansk økonomisk litteratur er det vanlig å stille som krav at foretaket skal ha produksjonsvirksomhet i minst seks land utenom hjemlandet. Flernasjonale foretak omfatter ikke bare industri- og handelsforetak, men også bank, forsikring og annen tjenesteyting.
De flernasjonale foretak kan føres tilbake til 1700-tallets handelskompanier, men de første industriforetak med virksomhet i flere land ble etablert i 1880-årene. Singer Sewing Machines Co. er et av de første eksempler. De flernasjonale foretak vokste meget raskt etter den annen verdenskrig, særlig i Vest-Europa med de amerikanske etableringer, da valutaforholdene var normalisert etter krigen, og etter at det med EF var skapt et stort, kjøpekraftig marked. Produksjonen i de flernasjonale foretak vokste raskere enn verdensproduksjonen, og internasjonaliseringen av handel og næringsliv har ført til at de flernasjonale foretakene får kontroll over en stadig større del av verdensøkonomien.
De største flernasjonale foretak er nå amerikanske, men også Japan, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia har betydningsfulle flernasjonale selskaper. Av større norske foretak har bl.a. Statoil, Norsk Hydro, Dyno Industrier, Kværner og Norske Skogindustrier betydelig virksomhet i utlandet. Både Dyno Industrier og Kværner har størstedelen av sine ansatte utenfor Norge; Kværner understreket 1996 internasjonaliseringen av konsernet ved å flytte konsernhovedkvarteret til London.
De flernasjonale foretak kan føres tilbake til 1700-tallets handelskompanier, men de første industriforetak med virksomhet i flere land ble etablert i 1880-årene. Singer Sewing Machines Co. er et av de første eksempler. De flernasjonale foretak vokste meget raskt etter den annen verdenskrig, særlig i Vest-Europa med de amerikanske etableringer, da valutaforholdene var normalisert etter krigen, og etter at det med EF var skapt et stort, kjøpekraftig marked. Produksjonen i de flernasjonale foretak vokste raskere enn verdensproduksjonen, og internasjonaliseringen av handel og næringsliv har ført til at de flernasjonale foretakene får kontroll over en stadig større del av verdensøkonomien.
De største flernasjonale foretak er nå amerikanske, men også Japan, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia har betydningsfulle flernasjonale selskaper. Av større norske foretak har bl.a. Statoil, Norsk Hydro, Dyno Industrier, Kværner og Norske Skogindustrier betydelig virksomhet i utlandet. Både Dyno Industrier og Kværner har størstedelen av sine ansatte utenfor Norge; Kværner understreket 1996 internasjonaliseringen av konsernet ved å flytte konsernhovedkvarteret til London.
Typer
De flernasjonale foretak kan være bygd opp vertikalt eller horisontalt. I de vertikale er det fra et moderselskap i hjemlandet opprettet selskaper i utlandet for råvareforsyning eller for salg av ferdigvarer; jfr. de amerikanske oljeselskapers petroleumsutvinning i Midtøsten og salg av bensin og andre raffinerte produkter i f.eks. Vest-Europa. De horisontalt oppbygde foretak produserer stort sett de samme produkter i egne anlegg i mange land.
I vertikale foretak og i horisontale foretak som gjennomfører en viss produktspesialisering, vil det oppstå interne leveranser innen det flernasjonale foretaket. Det har vært hevdet at foretakene kan sette prisene for disse leveranser mer eller mindre etter egne interesser (eng. transfer pricing), og derved betale skatt i det landet der satsene er lavest.
Når et foretak etablerer datterselskaper i andre land, skyldes det som regel at landet enten har verdifulle råvarer eller et kjøpekraftig marked som kan skaffe morselskapet god avsetning. Plantasjer og gruver er et eksempel på det første. Ofte spiller også billig arbeidskraft en rolle. Markedene er avgjørende for de internasjonale oljeselskaper som er virksomme i land verden over. Egen produksjon i et land er i mange tilfeller et alternativ til eksport til landet. Jo høyere tollsatser og andre handelshindringer er, desto større oppfordring har et foretak til å etablere seg i vedkommende land fremfor å eksportere til det.
I vertikale foretak og i horisontale foretak som gjennomfører en viss produktspesialisering, vil det oppstå interne leveranser innen det flernasjonale foretaket. Det har vært hevdet at foretakene kan sette prisene for disse leveranser mer eller mindre etter egne interesser (eng. transfer pricing), og derved betale skatt i det landet der satsene er lavest.
Når et foretak etablerer datterselskaper i andre land, skyldes det som regel at landet enten har verdifulle råvarer eller et kjøpekraftig marked som kan skaffe morselskapet god avsetning. Plantasjer og gruver er et eksempel på det første. Ofte spiller også billig arbeidskraft en rolle. Markedene er avgjørende for de internasjonale oljeselskaper som er virksomme i land verden over. Egen produksjon i et land er i mange tilfeller et alternativ til eksport til landet. Jo høyere tollsatser og andre handelshindringer er, desto større oppfordring har et foretak til å etablere seg i vedkommende land fremfor å eksportere til det.
Reaksjoner
Kritikk:
Det har reist seg en opinion mot de flernasjonale selskaper fordi enkelte har blandet seg inn i et lands indre politikk (f.eks. det amerikanske ITT i Chile under Allende). I 1990-årene ser man oftere den motsatte kritikken, nemlig at selskapene holder seg til et rent forretningsmessig forhold og ikke tar opp f.eks. brudd på menneskerettighetene i land hvor de er representert. Enkelte foretak (gjerne gruve- og oljeselskap) blir også anklaget for å utsuge råvarelandene.
Positivt:
På den annen side kan det anføres at de flernasjonale foretak har stor teknisk kunnskap og at deres virksomhet derfor kan være verdifull som ledd i en utviklingspolitikk. Flere utviklingsland har gjennomført nasjonalisering av utenlandskeide foretak, og selskapene har vært tilbakeholdne med å etablere virksomhet der risikoen for nasjonalisering må ansees å være stor.
De flernasjonale foretak er blitt studert av forskere innen økonomi og statsvitenskap, av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner. FNs økonomiske og sosiale råd opprettet i 1974 en egen kommisjon for disse selskaper, med representanter for 48 medlemsland. Kommisjonen ligger fra 1994 under UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling), og skal bl.a. styrke utviklingslandenes stilling vis-à-vis de flernasjonale selskapene.
Det har reist seg en opinion mot de flernasjonale selskaper fordi enkelte har blandet seg inn i et lands indre politikk (f.eks. det amerikanske ITT i Chile under Allende). I 1990-årene ser man oftere den motsatte kritikken, nemlig at selskapene holder seg til et rent forretningsmessig forhold og ikke tar opp f.eks. brudd på menneskerettighetene i land hvor de er representert. Enkelte foretak (gjerne gruve- og oljeselskap) blir også anklaget for å utsuge råvarelandene.
Positivt:
På den annen side kan det anføres at de flernasjonale foretak har stor teknisk kunnskap og at deres virksomhet derfor kan være verdifull som ledd i en utviklingspolitikk. Flere utviklingsland har gjennomført nasjonalisering av utenlandskeide foretak, og selskapene har vært tilbakeholdne med å etablere virksomhet der risikoen for nasjonalisering må ansees å være stor.
De flernasjonale foretak er blitt studert av forskere innen økonomi og statsvitenskap, av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner. FNs økonomiske og sosiale råd opprettet i 1974 en egen kommisjon for disse selskaper, med representanter for 48 medlemsland. Kommisjonen ligger fra 1994 under UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling), og skal bl.a. styrke utviklingslandenes stilling vis-à-vis de flernasjonale selskapene.
torsdag 12. desember 2013
onsdag 11. desember 2013
Shareholders vs. stakeholders
Forskjellen mellom de to er hvem som blir ansett for å være de viktigste interessentene for virksomheten.
Shareholder- perspektivet:
legger vekt på at at bedrifters hovedansvar er å ivareta aksjonærenes ( eiernes) interesse
Begrunnelse for dette:
Milton Friedman (1970) skrev:
There is one and only one social responsibility of business - to use its
resources and engage in activities designed to increase its profits so long as it stays within therules of the game, which is to say, engages in open and free competition without deception and fraud.
Altså:
- ansvar må ivaretas av lederne i bedriften
- de er ansvarlig for bedriftens overlevelse og suksess
- og utelukkende ansvarlig overfor eierne og de ansatte. -
- de skal skape størst mulig avkastning og holde seg til grunnleggende regler i samfunnet
- ansvar utover dette kan føre at det brukes penger på uilke tiltak ( sosiale etc.) som ikke skaper direkte fortjeneste, noe som betyr at en bryter hovedansvaret, nemlig å skape mest mulig avkastning for aksjonærene
Stakeholderperspektivet:
bedriftens har et ansvar overfor alle de (stakeholders= interessenter) som vil berøres av
dens aktiviteter.
Begrunnelse for dette :
- bedriftens ansvar overfor kunder, ansatte, lokalsamfunn og myndigheter er like viktig som ansvaret overfor eiere. Er relatert til CSR tankegangen. Er også ( etter mitt syn ) mulig å knytte det til den økonomiske teorien om eksterne effekter.
15
Abonner på:
Innlegg (Atom)