onsdag 18. januar 2012

Arbeiderstyrte bedrifter i Jugoslavia under Tito etter 2. verdenskrig

En student sendte meg et spørsmål (på mail) om hvor en kunne finne mer stoff om dette. Jeg legger  svaret ut her. Jeg har selv ikke har forsket i dette, og må bare henvise til internett og biblioteket på BI eller andre steder om videre utdypinger. Det er bare å  "google" som det heter, så finner man mer enn nok...

Selv hentet jeg det lille jeg skrev om dette interessante temaet her på bloggen (og i Studieguiden for kurset Bedriften) fra læreboka Stiglitz - Economics, utgitt på W. W Norton & Co.  1993  

Stiglitz peker på at dette var en ny form for sosialisme som ble utviklet etter at Tito i Jugoslavia hadde brutt med Stalin. En rekke økonomiske beslutninger ble desentralisert til bedrifter, og eierskapet til disse ble gitt til arbeiderne, som også skulle velge sine direktører. I praksis beholdt imidlertid kommunistpartiet fremdeles betydelig innflytelse over næringslivet.

Ideen var at når arbeiderne selv eide bedriftene, ville de få større "commitment" og insitamenter til å arbeide hardt. Dette viste seg ikke alltid å  fungere godt. Best fungerte det i små bedrifter. I store bedrifter var det ofte ikke mye utbytte den enkelte arbeider fikk.

Det var også andre problemer. Insentivene til å ansette flere arbeidere var svake, og systemet hindret ikke høy arbeidsledighet i landet.  

W. W Norton i USA og det spanske Mondragon er andre kjente eksempler på arbeidereide bedrifter (kooperativer). Sjekk også om dette gjelder bilutleieselskapet Avis.