Hvorfor velger bedrifter å etablere seg i andre land (bli multinasjonale)?

FDI innebærer at bedrifter blir multinasjonale (MNS) og etablerer virksomhet i et annet land i tillegg til i hjemlandet. De kan for eksempel investere i et nytt produksjonsanlegg i utlandet, eller kjøpe seg opp i et allerede eksisterende. Eierandelen som statistisk definerer at en bedrift har foretatt en FDI kan typisk variere fra land til land, men ligger gjerne på mellom 10- 25 prosent av total verdi av det utenlandske anlegget.

En forklaring på FDI er at bedriftene ønsker å tjene penger, altså øke sin profitt, noe blant annet den russiske revolusjonslederen Vladimir I. Lenin hevdet i sin bok Imperialisme fra 1917.

Ikke alle bedrifter/ selskaper velger imidlertid å operere over landegrensene. Omfanget av MNS varierer mellom ulike næringer, og er i ulik grad knyttet til bestemte opprinnelses- og vertsland. Det har også skjedd en endring over tid. Etter 2. verdenskrig ekspanderte for eksempel amerikanske MNS sterkt, og de senere tiår har også negative effekter av mange MNS i u-landene vært i fokus. Det har ofte vært hevdet store multinasjonale selskapene utnytter en maktposisjon overfor de fattige landene, og de legger mindre vekt på å opptre etisk der enn i hjemlandet. Effektene både for hjemlandet og vertslandet av FDI/ MNS kan imidlertid være både positive og negative Det er absolutt grunn til å studere fenomenet nærmere, både dets årsaker og konsekvenser.  

Geoff Jones hevder i Multinationationals: Theories and Concepts ( se Artikkelsamlingen for kurset Bedriften på BI )  at nyklassisk økonomisk teori lenge ikke la noe vekt på å studere MNS. Dette fordi denne teorien blant annet antar at internasjonal handel bygget på komparative fortrinn. Eierskap til bedriftene blir da ikke sett som relevant og teknologi forutsettes kjent av alle, hevder han. andre økonomer har imidlertid også søkt å forklare hvordan komparative fortrinn for et land kan oppstå gjennom å trekek inn institusjonelle faktorer. Det er viktig å skille mellom komparative fortrinn for et land og konkurransefortrinn for en bestemt bedrift.

Jones trekker  fram en teori av den britiske historikeren John Dunning (1927-2009) som bygger på en rekke ulike faktorer, gjerne kalt det eklektiske paradigme eller OLI-modellen. Den skal kunne forklare hvorfor noen bedrifter også etablerer seg med virksomhet i andre land enn hjemlandet, altså at det blir foretatt FDI. I denne teorien inngår blant annet eierskapsfortrinn, lokaliseringsfortrinn og internaliseringsfortrinn.  Jeg skal her kort forklare hva den går ut på, men viser ellers til det Geoff Jones skriver om dette -  for en nærmere innføring.

Merk at teorien dekker ulike måter et selskap kan opptre i andre land på. Dersom det bare har eierskapsfortrinn, kan det ofte nøye seg med å la andre få lisens på salg av sine produkter i utlandet. Dersom det både har eierskaps- og lokaliseringsfortrinn, kan eksport være en mulighet. Dersom selskapet i tillegg til de to førstnevnte faktorene også har internaliseringsfortrinn skal ifølge teorien dette gjøre etablering av egen virksomhet  (altså foreta en FDI) i det andre landet fordelaktig.
FDI kan dermed teoretisk utrykkes som:

FDI = O + L + I, hvor:           

O = Eierskapsfortrinn - (O)wnership advantages  (kalles også  bedrifts-spesifikke fortrinn)

Det å etablere seg i andre land og konkurrere med lokal industri kan medføre ekstra kostnader for en bedrift. Det kan skyldes at den ikke kjenmer til de lokale markedsforhold, at den må sette seg inn i det
andre landets juridiske, kulturelle, institusjonelle og spåklige særegemheter. Dens eierskapsfortrinn må derfor minst utligne disse kostnadene for at den skal kunne operere lønnsomt i det andre landet.

Slike eierskapsfortrinn kan ligge i tre forhold, nemlig det vi kan kalle monopolistiske fortrinn, teknologiske fortrinn og skalaavkastning. Den kan ha priviligert og unik tilgang på råvarer, teknologi/ informasjon/ kunnskap. Dette kan også beskyttes gjennom at den innehar patenter. Bedriften kan også ha bedre ledelses- og organisasjonssystemer enn sine lokale konkurrenter og den kan ha fortrinn gjennom selve størrelsen på egen virksomhet. Slike fortrinn kan også ha å gjøre med at bedriftens har bedre tilgang til finansiering enn konkurrentene. Det å være multinasjonal kan i seg selv være et eierskapsfortrinn.

L = Lokaliseringsfortrinn  (L)ocation advantages  (kalles også nasjons-spesifikke fortrinn) 

Mens vi kan se de bedriftspesifikke fortrinn som en forklaring på at nettopp et bestemt selskap velger å foreta en FDI, altså å bli et MNS, vil de nasjonspesifikke fortrinn kunne forklare hvorfor dette selskapet etablerer seg i et bestemt land. Her er det igjen tre ulike forhold som spiller inn, nemlig økonomiske, poltiske og sosialt-kulturelle forhold.     

Økonomiske forhold går på at det kan være fordelaktig for en bedrift å etablere seg innenfor et annet land, dersom den møter tollbarrierer eller andre handelshindringer ved eksport til landet. Ved å etablere seg innenfor et lands grenser, kan den utenlanske bedriften bli del i en større handelssamarbeid eller tollunion mellom flere land. Det kan også ha å gjøre med tilgang på råvarer eller andre ressurer, lavt lønnsnivå etc. Politiske faktorer er holdningen til og politikken overfor utenlanske bedrifter generelt. I enkelte vertsland kan myndighetene oppfordre til etablering, for eksempel ved støttetiltak og gjennom å sørge for et godt investeringsklima generelt. Kulturelt er distansen mellom hjemlandet og det fremmede landet, for eksempel mht. språk, kultur, holdning til selskaper fra ulike land av betydning.

I = Internaliseringsfortrinn (I)nternalisation advantages 

Dersom ulempene med å benytte seg av markedet er store, tilsier dette at bedriften rett  og slett etablerer seg i det andre landet med sin egen filial. Den erstatter altså markedsløsningen med hierarki og det foretas dermed en direkte utenlandsinvestering (FDI).

Dette bygger på transaksjonskostnadsteori som ofte knyttes ofte til en artikkel fra 1937 av den britiske økonomen og vinner av Nobels minnepris i økonomi Ronald Coase (født 1910). Teorien er senere blitt videreutviklet, av blant andre den amerikanske økonomen Oliver E. Williamson (født 1932). Coase hevdet at høye transaksjonskostnader ved å benytte markeder ofte gjorde at bedrifter valgte å produsere selv. Transaksjonskostnadene har å gjøre med tre forhold, nemlig begrenset rasjonalitet, opportunisme og ressursspesifisitet.

Begrenset rasjonalitet innebærer at bedriften ikke klarer å skaffe seg full informasjon om hva som skjer i markedene. Informasjonen kan være asymmetrisk, dvs. den ene siden av markedet vet mer enn den andre. Denne teorien ble opprinnelig utviklet med utgangspunkt i markeder for bruktbiler av den amerikanske økonomen og vinneren av Nobels minnepris i økonomi, George Akerlof (født 1940).

Opportunisme innebærer at hver enkelt aktør gjør det som er best for henne. Det kan være enten at vi i utgangspunktet har støtt på uærlige personer (ugunstig utvalg), eller at personene ut fra mulighetene som byr seg etter at transaksjonene er utført, velger å tjene sine egne interesser framfor våre (moralsk hasard).

Ressursspesifisitet kan bety at investeringer som bedriften gjør for å støtte en bestemt transaksjon kan ha en høyere verdi i denne transaksjonen, enn om de måtte gå til annet bruk, eller bli omsatt i markeder. For eksempel kan en bedrift komme i den situasjon at den til sin fabrikk trenger leveranse av råvarer eller halvfabrikata fra en ekstern leverandør. Fabrikken har ingen annen verdi for bedriften enn i den aktuelle produksjonen. Den eksterne leverandøren kunne da gjennom opportunistisk adferd presse prisen oppover på sine leveranser. Dette fordi den første bedriften er i en «innelåst situasjon».


Det eklektiske paradigme. Det eklektiske paradigme (eklektisk betyr «utvelgende, prøvende», og paradigme betyr "tankesett" eller nærmere definert:
-en vitenskaps grunnleggende oppfattelse av hva som skal studeres, hvilke spørsmål som skal stilles, hvordan de skal stilles og hvilke regler som skal overholdes ved tolkningen av de innhentede svarene. 

DEt kombinerer innsiktene fra de teoriene om eierskap, lokalisering og internalisering. Den tar også hensyn til at politiske, juridiske og kulturelle forhold kan være med på å bestemme om en bedrift vil etablere seg i et annet land.