Storbritannia som verdensfabrikken "Workshop of the world"

Da man var kommet fram til 1800-tallet, var Storbritannia i økonomisk forstand blitt det ledende land i verden. Britene hadde fått en dominerende rolle som eksportør av industrivarer, en rolle som gjerne knyttes til betegnelsen workshop of the world.
Denne perioden ble storhetstiden for småbedriftene i Storbritannia, med et sterkt innovativt miljø. Eierne kom ofte fra håndverkermiljøer, det var vanlig at de også ledet bedriften. Kapitalen ble skaffet til veie gjennom egen oppsparing, eller via familie- og slektsnettverk. Denne type bedrifter var svært utbredt i Storbritannia fra 1700-tallet og 1800-tallet, men vi har slike bedrifter fremdeles, både i Norge og andre land.
Det var mange faktorer som gjorde at Storbritannia fikk en ledende posisjon under den første industrielle revolusjon. Økt politisk stabilitet, nye lover og regler, og utbygging av kommunikasjonsveier hadde betydning. Landet hadde god tilgang på energi og råvarer. At kullminer og jerngruver ikke lå så langt fra hverandre, gjorde også utnyttelsen av ressursene lettere. Storbritannia fikk tilgang på ull fra hjemmemarkedet, og etter hvert silke og bomull fra sitt imperium.
Mekanisering av tekstilindustrien og annen produksjon fra 1760-tallet og framveksten av fabrikkdrift ble viktig. Spinnemaskinen Jenny, som kom på 1760-tallet, mangedoblet tilgangen på garn. Dette førte også til at man utviklet mer effektive vevemaskiner. I 1785 introduserte skotten James Watt en dampmaskin som var tilpasset til å drive de andre maskinene. Den fikk enda større fart på overgangen fra håndverksproduksjon til mekanisk produksjon organisert i store fabrikklokaler. Senere ble dampkraften også utnyttet i jernbanedrift og skipsfart.