Teorien om frikonkurranse

Vi  har sett at bedriften kan betraktes ut ifra flere ulike perspektiver.

Som produksjonsenhet skal den spesielt sørge for at de tilgjengelige ressursene i samfunnet (arbeidskraft og kapital) blir anvendt på en effektiv måte. Effektive bedrifter sørger for at de varene og tjenestene som er ønsket i samfunnet blir produsert på en best mulig måte.

Den skotske filosofen Adam Smith (1723–90) beskrev et system for dette på en så inngående måte at han gjerne blir kalt økonomivitenskapens grunnlegger. I sitt berømte hovedverk Nasjonenes Velstand (The Wealth of Nations, 1776) søkte han å vise at en økonomi med privat eiendomsrett, og konkurranse mellom et stort antall kjøpere og selgere som fulgte sine egeninteresser i markedet, ville gi det beste økonomiske resultat for samfunnet.

Smith ville som hovedprinsipp at staten skulle blande seg minst mulig inn i næringslivet, derav hans metafor om markedets «usynlige hånd». Han var imidlertid oppmerksom på at den frie konkurransen ikke lot seg realisere uten regulering og kontroll fra myndighetenes side. Staten måtte utforme klare spilleregler for det økonomiske liv, og også sørge for at disse ble overholdt. Smith mente nemlig at bedriftene var tilbøyelige til å ville unngå for sterk konkurranse. De inngikk derfor avtaler seg imellom for å holde prisene oppe. De store og sterke bedriftene kunne oppsluke de mindre og svakere enhetene. Da ville fordelene med den frie konkurransen forsvinne.

Senere har andre økonomer både forsvart og kritisert Smiths teorier. På 2. halvdel av 1800-tallet vokste den nyklassiske økonomiske teorien fram. Frikonkurranseøkonomien, i tråd med Smiths syn, ble sett på som et optimalt (ideelt) økonomisk system. Den nyklassiske teorien er blitt kritisert for å være for sterkt preget av en naturvitenskapelig tilnærming, og for å bygge på urealistiske forutsetninger om samfunnet. Den antar ofte at markedene består av mange små og uavhengige aktører, som alle har perfekt informasjon og leverer identiske produkter.

Den nyklassiske teorien er senere blitt videreutviklet. Det finnes også teorier for ufullkommen konkurranse, og for ulike typer av markedssvikt. Dette kan gjelde markeder hvor ikke alle samfunnsmessige kostnader eller nyttevirkninger av produksjon og konsum blir fanget opp av prisene (eksterne effekter). Det kan også være markeder hvor det er mangel på informasjon. Vi kommer spesielt inn på disse problemene på slutten av kurset.