Før du starter opp: Læringsstrategier for nye studenter

Pedagogen John Biggs har arbeidet mye med læringsstrategier. Han illustrerer dette ved å skrive om to typer studenter, som starter opp sine studier. De to kaller han for «Akademiske Susan» og «Ikke-akademiske Robert». På grunn av stor pågang av studenter i universitets- og høyskolestudier de senere tiår, peker Biggs og andre forskere på at man opplever en økning av Roberts type i undervisningsinstitusjonene.

Dyp og overfladisk innlæring

De to «studentene» har ulik motivasjon for å lære. Susan drives av en sterk indre motivasjon for å forstå og skape mening i det hun lærer. Hun har en såkalt dybdetilnærming til å lære.

Robert drives derimot av en ytre motivasjon. Han leser primært for å komme seg gjennom studiet med en grei karakter, med den hensikt å skaffe seg en bra jobb senere. Robert er ikke så interessert i det han skal lære, og har en mer overfladisk tilnærming til studiene.

I læreprosessen konsentrerer Robert seg mye om å memorere stoffet slik at han kan gjengi mest mulig til eksamen. Han starter opp med det Biggs kaller en før-strukturell tilnærming, se figuren under. Robert leser stort sett pensum fra begynnelse til slutt (hvis han ikke går lei før det). Av og til kommer han opp til én-strukturell, og muligens også flerstrukturell tilnærming. Han oppnår dessverre likevel ikke mer enn en begrenset, og i noen få tilfeller en litt bredere forståelse av hva kurspensum handler om.

Her kommer den ! 

Figur 1: Måter å tilegne seg lærestoffet på. Kilde: John Biggs og Catherine Tang (2007) Teaching for Quality Learning, McGraw-Hill

Hva er Susans hemmelighet?

For Susan er de første tre første trinnene elementære. Hun bruker noen dager på å skumme gjennom læreboka for å skaffe seg en helhetsoversikt. Samtidig blar hun litt fram og tilbake i boken, og prøver å få tak i hva som er sentrale begreper og problemstillinger. Enkelte ting leser hun mer grundig. Stikkordregisteret bak er i flittig bruk, og av og til supplerer hun med å finne sider på nettet med relevant og utdypende stoff. Hun har pensumlisten og kompendiet framfor seg, samt målene for faget i bakhodet allerede fra starten. Susan prøver hele tiden å forholde seg aktivt til dette under studiet.

Snart begynner Susan å problematisere hva som kan være de viktigste kunnskapene å ha med seg når hun skal gjennom resten av pensum i Bedriften. Hun bruker hjelpemidler som tankekart med bokser og piler for å skaffe seg oversikt og relatere de ulike kapitlene i boka til pensum. Hun har funnet ut at nyttige elektroniske hjelpemidler til å lage tankekart finnes tilgjengelig på nettet.

Susans kognitive prosess er mer kompleks enn Roberts. Hun sammenligner, kontrasterer, forklarer årsaker, analyserer, relaterer og anvender det hun leser i boken på andre eksempler. Hun prøver i det hele tatt å gjøre fortellende innfallsvinkler om til analytiske strukturer, som passer inn med fagets oppbygging. Dette vil hun senere bruke i gjennomgåelse av resten av litteraturen. Hun kan da henge de nye kunnskapene på den rammen hun har fra før.

På slutten av semesteret er Susan sannsynligvis i stand til å vurdere styrker, begrensinger og kanskje svakheter ved denne læreboken i forhold til resten av det hun har lært. Hun har skaffet seg en helhetsoversikt, og er klar til å besvare hovedproblemstillingene i pensum. Hun klarer å teoretisere, generalisere og reflektere omkring pensum. Det kan til og med tenkes at hun kan gi kritikk av kursets opplegg, og gi gode innspill til forbedringer.

Kjenner du deg igjen i Susan eller Robert? Gransk din motivasjon! Trenger du et ekstra puff i ryggen for å komme i gang? Allier deg med medstudenter og lag studiegrupper der dere kan hjelpe hverandre med pensum og kursaktiviteter samt motivere hverandre!


se også : http://www.bi.no/no/Studiesteder/BI-Nettstudier/Aktuelt-fra-BI-Nettstudier/Aktuelt/Kurs-i-studiestrategi-for-etter--og-videreutdanning/