tirsdag 24. mai 2011

Hva er en bedrift ?

Tre perspektiver på bedriften: effektivitet, kreativitet og makt



En bedrift kan defineres som:
en teknisk, organisatorisk enhet for produktiv virksomhet med et økonomisk formål. En bedrift kan samtidig være en finansiell virksomhetsenhet, et foretak, men et foretak kan også omfatte flere bedrifter.
Kilde: Store Norske Leksikon, www.snl.no

Bedriften kan ses fra ulike perspektiver. Innledningsvis blir tre sentrale forhold ved bedriften presentert i dette kurset, se tabell 1.
For det første er en bedrift et sted hvor produksjonsfaktorer i form av arbeidskraft og kapital (råvarer, produksjonsutstyr etc.) omdannes til produkter (varer eller tjenester). Produktene selges, og inntektene fra salget tilfaller produksjonsfaktorene som lønn til arbeiderne og avkastning på kapitalen. Bedrifter eksisterer for å koordinere og motivere til at disse prosessene skjer på en best mulig måte. Dette kaller vi her for bedriftens effektivitet.
Bedriften kan også ses i et mer langsiktig perspektiv. Den tilpasser seg ikke bare til gitte ressurser, kjent produksjonsteknikk og gitte produkter. På lang sikt har den et større handlingsrom. Den vil stå overfor andre valgsituasjoner, for eksempel mellom kortsiktig profittmaksimering og langsiktig inntjening. På lengre sikt kan bedriften utvikle nye produkter, få andre og bedre organisasjonsformer og tilpasse seg strategisk til markedene. Dette kaller vi for bedriftens kreativitet.
En tredje måte er å se på bedrifter som maktsentra. Dette omfatter den interne organisering, og måten beslutninger tas på. Bedriften gir muligheter til å utføre oppgaver som neppe kunne tenkes uten denne type organisering. Dette har å gjøre med hvorfor vi egentlig har bedrifter. Utad kan også bedriften på ulike måter spille på ulike interesser og allianser i samfunnet, og dermed skape seg større rom for sin virksomhet. Lobbyvirksomhet overfor myndighetene er et virkemiddel for enkelte bedrifter. Dette perspektivet kaller vi her bedriftens makt.


Effektivitetsperspektivet
Produsere effektivt og lønnsomt i dag. Kortsiktig effektivitet
Kreativitetsperspektivet
Utvikle konkurranseevne og lønnsomhet på lengre sikt. Innovasjonsevne
Maktperspektivet
Organisere egen virksomhet innad og forholde seg til andre forhold og aktører i samfunnet. Skape internt og eksternt spillerom for egen virksomhet


Tabell 1: Tre ulike perspektiver på bedriften
Bedriftens mangfold
Bedrifter er svært ulike. Vi finner alt fra små enheter med noen få ansatte og med liten produksjon til store selskaper med mange tusen ansatte, og en produksjonsverdi som for eksempel kan komme opp på nivå med enkelte lands nasjonalprodukt. Bedrifter kan produsere fysiske gjenstander, som maskiner, kosmetikk og matvarer. Andre bedrifter kan levere tjenester, som i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og bank- og forsikringsvirksomhet. Enkelte bedrifter opererer bare lokalt, mens andre dekker hele landet. Bedrifter kan også drive virksomhet i flere land. Disse kaller vi multinasjonale selskaper (MNS).
Eierskapet til bedriften vil også variere. Det finnes private enkeltforetak, familieforetak, aksjeselskaper, samvirke, stiftelser og offentlige eierskap til bedrifter. Noen bedrifter eies delvis av private, delvis av staten.
Alle bedrifter har en historie. Noen bedrifter har lange tradisjoner, mens andre er relativt nyopprettede, og dette kan også gjøre at de har ulike betingelser for sin virksomhet og kan opptre på ulike måter.

Det indre liv i bedriften
Vi kan si at bedriften har et indre liv. De ansatte har ulike roller eller oppgaver. Rollene er vanligvis formalisert gjennom organisasjonskart. I større bedrifter finner vi gjerne en toppleder med tittelen administrerende direktør. Under topplederen er det ofte avdelinger for produksjon, økonomi, teknologi osv. Hver enhet har et antall seksjoner med sine ledere, og et større eller mindre antall medarbeidere. Dette er den formelle organisasjon, med en struktur som består i relativt klart definerte roller og kommandolinjer.
En slik formell organisasjon betegnes ofte som et hierarki, og har fellestrekk med et statlig departement, eller endatil en militær organisasjon. Slike faste strukturer kan også ha sine ulemper, for eksempel i form av uoversiktlighet og lange beslutningslinjer. I studieenhet 4 kommer vi nærmere inn på bedriftens ledelse, styring og organisering. Vi skal se at det gjennom bedriftens historie har vært utviklet mange ulike ledelses- og organisasjonsformer.
I tillegg til det formelle system har bedriften også en uformell organisasjon. Innflytelse og maktrelasjoner følger ikke alltid de formelle strukturer. Noen personer kan i kraft av spesielle egenskaper, kunnskaper, forbindelser og dyktighet, ja kanskje også rent tilfeldig, ha fått større eller mindre innflytelse enn den formelle posisjon skulle tilsi.
Bedrifter kan ha sine helt spesielle kulturer. Med bedriftskultur mener vi noe annet enn en organisasjon. Kulturen har å gjøre med tradisjoner, atmosfære og særpreg, som kan beskrives som at «det er sånn vi er», eller «det er sånn vi gjør det her».

Bedriften og markedene
Et kjennetegn ved bedriften at den må forholde seg til ulike markeder. Det er gjennom å nå sine kunder på produktmarkedene at den blir i stand til å skape verdier for eiere og ansatte. Bedriften må vanligvis også forholde seg til eksterne kapitalmarkeder. Den trenger disse for å finansiere den løpende drift og de langsiktige investeringer. Den må også forholde seg til råvaremarkeder, markeder for halvfabrikata og andre innsatsfaktorer. Bedriften er gjerne også knyttet til markeder for transport og annen kommunikasjon, og den forholder seg til markeder for arbeidskraft.
I noen markeder må bedriften i stor grad tilpasse seg priser og gitte forhold. I andre markeder har den større evne til å påvirke. Dette gjelder for eksempel hvis den tilbyr produkter som ikke så lett kan kopieres, og hvis bedriftens salg utgjør en stor andel av markedet.
Bedriftens omgivelser
Du har sikkert allerede skjønt at bedriften ikke er et lukket system, men opererer innenfor ulike rammer eller omgivelser, jf. figur 2. For det første må den forholde seg til de politiske og institusjonelle forhold i samfunnet. Den påvirkes av lover og regler, av uformelle normer og mer generelt av samfunnets kulturelle oppfatninger. Områder hvor man har sett dette tydelig de senere tiår, er miljø- og ressursproblematikk og etiske spørsmål og dilemmaer, gjerne sammenfattet under betegnelsen bedriftens samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR). Dette problemfeltet er noe som vi skal legge stor vekt på i dette kurset, og det blir behandlet i de to neste studieenhetene. Gjennom den obligatoriske innleveringsoppgaven til kurset, vil du også få trening i å formulere deg skriftlig omkring etiske problemstillinger.






Figur 2: Bedriften og dens omgivelser


Bedrifter påvirkes også av teknologi, tilgang på ressurser og næringsstrukturen i landet. I dag opererer også stadig flere bedrifter internasjonalt. I de ulike land kan lovverk, tradisjoner og kultur være forskjellig, noe som gjør at omgivelsene kan bli enda mer komplekse og vanskelige å forholde seg til. Når bedriften opererer i flere land, påvirkes den også av valutakurser, og av regler for internasjonal handel.
De aktørene som påvirker bedriftene er banker og andre finansinstitusjoner, leverandører, kunder og andre bedrifter i kraft av å være konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bedriftens skjebne kan også være påvirket av byråkrater innen offentlig forvaltning, av dommere og advokater, av politikere i ulike land og journalister i mediene. Disse aktørene vil på ulike måter være med på å bestemme mulighetene til og begrensningene for bedriften når det gjelder å oppnå sine mål.

1 kommentar: