Fra slutten av 1800-tallet ble de norske arbeiderne mer kritisk til privatkapitalismen. Rundt 1918 ble de (iallfall i ordet) ganske så revolusjonære og noen ville ( inspirert fra Sovjet) kvitte seg med hele systemet med privatkapitalisme. På 1930-tallet skjedde det imidlertid en slags "byttehandel" mellom arbeiderne og bedriftseierne, ifølge Sejersted.
Staten organiserte samarbeid mellom Hovedavtalen ( gjerne kalt 'Arbeidets grunnlov') og dette styrket fagforeningarbeid og arbeideren fikk økt innflytelse i bedriftene på den måten. På den andre siden ble eierne styringsrett over bedriften mer akseptert.
Etter 2. verdenskrig ble dette ytterligere styrket gjennom trekantsamarbeid mellom stat, arbeidernes organisasjoner ( f.eks LO) og næringslivsorganisasjoner ( f.kes NHO). Korporativistisk system. Ytterligere styrket gjennom at Arbeiderpartiet hade den politiske makten helt fram til midten av 1960-tallet. Da de mistet den hadde vel de andre andre borgerlige partiene stort sett fått samme syn på hvordan arbeidslivspolitikken burde utformes ( velferdsamfunnet / den norske modellen )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar