mandag 28. november 2011
Lederkapitalismen
Mange spør om dette: Kikk på det jeg tidligere har lagt inn om A. D. Chandler her på bloggen. Han regnes som den fremste talsmann for denne type kapitalisme. Han mente at de profesjonelle lederne (managers) med sine kunnskaper og ved å legge vekt på stabilitet og reinvestering av mer av overskuddet i selskapet framfor å ta ut kortsiktig profitt til eierne (shareholders) representerte en mer ansvarlig form for kapitalisme. De bygget ut bedriften til å omfatte en rekke funksjoner og tjenester, framfor å kjøpe de ut i markedet. Dette fordi det økende nivå av økonomisk aktivitet gjorde intern styring i den store bedriften mer lønnsomt enn å benytte markedet - til for eksempel å kjøpe råvarer og halvfabrika. Transaksjonskostnadene ved å benytte markedene var ofte høye. Bedre da å ha direkte kontroll over produksjon, distribusjon og salg gjennom eget selskap. Vi fikk horisontal og vertikal integrasjon ( for å regulere konkurransen og å påvirke priser og markedsforhold forøvrig). På 1970-tallet snudde dette seg og vi fikk "outsourcing" og vekt på kjerneproduksjon igjen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Men hva kjennetegner Eierkapitalismen? Den vokste vel frem i den 3. indistruelle revulusjon, og eierene fikk mer makt og innflytelse i forhold til lederen (prinsipal/ agent).
SvarSlettKjempe flott blogg!
Og hadde bedrifter i det hele tatt begynt med noen form for outsourcing før lederkapitalismen? Var ikke prosessene i eierkapitalismen også basert på produksjon ut av råvarer? Kan ikke skjønne at denne produksjonen basert på råvarer(/halvfabrikata) ble så spesiell under lederkapitalismen.
SvarSlett