eng. transnational corporation (fork. TNC)
Flernasjonalt foretak, multinasjonalt eller transnasjonalt foretak, et foretak med virksomhet i flere land. Det foreligger ingen fast definisjon, men i amerikansk økonomisk litteratur er det vanlig å stille som krav at foretaket skal ha produksjonsvirksomhet i minst seks land utenom hjemlandet. Flernasjonale foretak omfatter ikke bare industri- og handelsforetak, men også bank, forsikring og annen tjenesteyting.
De flernasjonale foretak kan føres tilbake til 1700-tallets handelskompanier, men de første industriforetak med virksomhet i flere land ble etablert i 1880-årene. Singer Sewing Machines Co. er et av de første eksempler. De flernasjonale foretak vokste meget raskt etter den annen verdenskrig, særlig i Vest-Europa med de amerikanske etableringer, da valutaforholdene var normalisert etter krigen, og etter at det med EF var skapt et stort, kjøpekraftig marked. Produksjonen i de flernasjonale foretak vokste raskere enn verdensproduksjonen, og internasjonaliseringen av handel og næringsliv har ført til at de flernasjonale foretakene får kontroll over en stadig større del av verdensøkonomien.
De største flernasjonale foretak er nå amerikanske, men også Japan, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia har betydningsfulle flernasjonale selskaper. Av større norske foretak har bl.a. Statoil, Norsk Hydro, Dyno Industrier, Kværner og Norske Skogindustrier betydelig virksomhet i utlandet. Både Dyno Industrier og Kværner har størstedelen av sine ansatte utenfor Norge; Kværner understreket 1996 internasjonaliseringen av konsernet ved å flytte konsernhovedkvarteret til London.
De flernasjonale foretak kan føres tilbake til 1700-tallets handelskompanier, men de første industriforetak med virksomhet i flere land ble etablert i 1880-årene. Singer Sewing Machines Co. er et av de første eksempler. De flernasjonale foretak vokste meget raskt etter den annen verdenskrig, særlig i Vest-Europa med de amerikanske etableringer, da valutaforholdene var normalisert etter krigen, og etter at det med EF var skapt et stort, kjøpekraftig marked. Produksjonen i de flernasjonale foretak vokste raskere enn verdensproduksjonen, og internasjonaliseringen av handel og næringsliv har ført til at de flernasjonale foretakene får kontroll over en stadig større del av verdensøkonomien.
De største flernasjonale foretak er nå amerikanske, men også Japan, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia har betydningsfulle flernasjonale selskaper. Av større norske foretak har bl.a. Statoil, Norsk Hydro, Dyno Industrier, Kværner og Norske Skogindustrier betydelig virksomhet i utlandet. Både Dyno Industrier og Kværner har størstedelen av sine ansatte utenfor Norge; Kværner understreket 1996 internasjonaliseringen av konsernet ved å flytte konsernhovedkvarteret til London.
Typer
De flernasjonale foretak kan være bygd opp vertikalt eller horisontalt. I de vertikale er det fra et moderselskap i hjemlandet opprettet selskaper i utlandet for råvareforsyning eller for salg av ferdigvarer; jfr. de amerikanske oljeselskapers petroleumsutvinning i Midtøsten og salg av bensin og andre raffinerte produkter i f.eks. Vest-Europa. De horisontalt oppbygde foretak produserer stort sett de samme produkter i egne anlegg i mange land.
I vertikale foretak og i horisontale foretak som gjennomfører en viss produktspesialisering, vil det oppstå interne leveranser innen det flernasjonale foretaket. Det har vært hevdet at foretakene kan sette prisene for disse leveranser mer eller mindre etter egne interesser (eng. transfer pricing), og derved betale skatt i det landet der satsene er lavest.
Når et foretak etablerer datterselskaper i andre land, skyldes det som regel at landet enten har verdifulle råvarer eller et kjøpekraftig marked som kan skaffe morselskapet god avsetning. Plantasjer og gruver er et eksempel på det første. Ofte spiller også billig arbeidskraft en rolle. Markedene er avgjørende for de internasjonale oljeselskaper som er virksomme i land verden over. Egen produksjon i et land er i mange tilfeller et alternativ til eksport til landet. Jo høyere tollsatser og andre handelshindringer er, desto større oppfordring har et foretak til å etablere seg i vedkommende land fremfor å eksportere til det.
I vertikale foretak og i horisontale foretak som gjennomfører en viss produktspesialisering, vil det oppstå interne leveranser innen det flernasjonale foretaket. Det har vært hevdet at foretakene kan sette prisene for disse leveranser mer eller mindre etter egne interesser (eng. transfer pricing), og derved betale skatt i det landet der satsene er lavest.
Når et foretak etablerer datterselskaper i andre land, skyldes det som regel at landet enten har verdifulle råvarer eller et kjøpekraftig marked som kan skaffe morselskapet god avsetning. Plantasjer og gruver er et eksempel på det første. Ofte spiller også billig arbeidskraft en rolle. Markedene er avgjørende for de internasjonale oljeselskaper som er virksomme i land verden over. Egen produksjon i et land er i mange tilfeller et alternativ til eksport til landet. Jo høyere tollsatser og andre handelshindringer er, desto større oppfordring har et foretak til å etablere seg i vedkommende land fremfor å eksportere til det.
Reaksjoner
Kritikk:
Det har reist seg en opinion mot de flernasjonale selskaper fordi enkelte har blandet seg inn i et lands indre politikk (f.eks. det amerikanske ITT i Chile under Allende). I 1990-årene ser man oftere den motsatte kritikken, nemlig at selskapene holder seg til et rent forretningsmessig forhold og ikke tar opp f.eks. brudd på menneskerettighetene i land hvor de er representert. Enkelte foretak (gjerne gruve- og oljeselskap) blir også anklaget for å utsuge råvarelandene.
Positivt:
På den annen side kan det anføres at de flernasjonale foretak har stor teknisk kunnskap og at deres virksomhet derfor kan være verdifull som ledd i en utviklingspolitikk. Flere utviklingsland har gjennomført nasjonalisering av utenlandskeide foretak, og selskapene har vært tilbakeholdne med å etablere virksomhet der risikoen for nasjonalisering må ansees å være stor.
De flernasjonale foretak er blitt studert av forskere innen økonomi og statsvitenskap, av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner. FNs økonomiske og sosiale råd opprettet i 1974 en egen kommisjon for disse selskaper, med representanter for 48 medlemsland. Kommisjonen ligger fra 1994 under UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling), og skal bl.a. styrke utviklingslandenes stilling vis-à-vis de flernasjonale selskapene.
Det har reist seg en opinion mot de flernasjonale selskaper fordi enkelte har blandet seg inn i et lands indre politikk (f.eks. det amerikanske ITT i Chile under Allende). I 1990-årene ser man oftere den motsatte kritikken, nemlig at selskapene holder seg til et rent forretningsmessig forhold og ikke tar opp f.eks. brudd på menneskerettighetene i land hvor de er representert. Enkelte foretak (gjerne gruve- og oljeselskap) blir også anklaget for å utsuge råvarelandene.
Positivt:
På den annen side kan det anføres at de flernasjonale foretak har stor teknisk kunnskap og at deres virksomhet derfor kan være verdifull som ledd i en utviklingspolitikk. Flere utviklingsland har gjennomført nasjonalisering av utenlandskeide foretak, og selskapene har vært tilbakeholdne med å etablere virksomhet der risikoen for nasjonalisering må ansees å være stor.
De flernasjonale foretak er blitt studert av forskere innen økonomi og statsvitenskap, av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner. FNs økonomiske og sosiale råd opprettet i 1974 en egen kommisjon for disse selskaper, med representanter for 48 medlemsland. Kommisjonen ligger fra 1994 under UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling), og skal bl.a. styrke utviklingslandenes stilling vis-à-vis de flernasjonale selskapene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar