En student sendte meg et spørsmål (på mail) om hvor en kunne finne mer stoff om dette. Jeg legger svaret ut her. Jeg har selv ikke har forsket i dette, og må bare henvise til internett og biblioteket på BI eller andre steder om videre utdypinger. Det er bare å "google" som det heter, så finner man mer enn nok...
Selv hentet jeg det lille jeg skrev om dette interessante temaet her på bloggen (og i Studieguiden for kurset Bedriften) fra læreboka Stiglitz - Economics, utgitt på W. W Norton & Co. 1993
Stiglitz peker på at dette var en ny form for sosialisme som ble utviklet etter at Tito i Jugoslavia hadde brutt med Stalin. En rekke økonomiske beslutninger ble desentralisert til bedrifter, og eierskapet til disse ble gitt til arbeiderne, som også skulle velge sine direktører. I praksis beholdt imidlertid kommunistpartiet fremdeles betydelig innflytelse over næringslivet.
Ideen var at når arbeiderne selv eide bedriftene, ville de få større "commitment" og insitamenter til å arbeide hardt. Dette viste seg ikke alltid å fungere godt. Best fungerte det i små bedrifter. I store bedrifter var det ofte ikke mye utbytte den enkelte arbeider fikk.
Det var også andre problemer. Insentivene til å ansette flere arbeidere var svake, og systemet hindret ikke høy arbeidsledighet i landet.
W. W Norton i USA og det spanske Mondragon er andre kjente eksempler på arbeidereide bedrifter (kooperativer). Sjekk også om dette gjelder bilutleieselskapet Avis.
Du har ikke en fin skildring på situasjonen i Hellas?
SvarSlettJeg skal prøve å ta dette opp i høstens undervisning. Helt kort: Hellas ( i likhet med de andre søreuropeiske landene) har etter 2. verdenskrig desverre ikke klart å bygge opp den samme økonomiske styrke som landene i nord. Dette har flere årsaker, både politiske, sosiale og ressursmessige. Det er ikke lett å få land med ulike økonomier integrert i en pengeunion på en god måte. Jeg tror dermed ( desverre) at det at man har prøvd dette i seg selv har vært med på å skape dagens gjeldskrise...
SvarSlett