Arbeiderstyrte bedrifter i Jugoslavia under Tito etter 2. verdenskrig

En student sendte meg et spørsmål (på mail) om hvor en kunne finne mer stoff om dette. Jeg legger  svaret ut her. Jeg har selv ikke har forsket i dette, og må bare henvise til internett og biblioteket på BI eller andre steder om videre utdypinger. Det er bare å  "google" som det heter, så finner man mer enn nok...

Selv hentet jeg det lille jeg skrev om dette interessante temaet her på bloggen (og i Studieguiden for kurset Bedriften) fra læreboka Stiglitz - Economics, utgitt på W. W Norton & Co.  1993  

Stiglitz peker på at dette var en ny form for sosialisme som ble utviklet etter at Tito i Jugoslavia hadde brutt med Stalin. En rekke økonomiske beslutninger ble desentralisert til bedrifter, og eierskapet til disse ble gitt til arbeiderne, som også skulle velge sine direktører. I praksis beholdt imidlertid kommunistpartiet fremdeles betydelig innflytelse over næringslivet.

Ideen var at når arbeiderne selv eide bedriftene, ville de få større "commitment" og insitamenter til å arbeide hardt. Dette viste seg ikke alltid å  fungere godt. Best fungerte det i små bedrifter. I store bedrifter var det ofte ikke mye utbytte den enkelte arbeider fikk.

Det var også andre problemer. Insentivene til å ansette flere arbeidere var svake, og systemet hindret ikke høy arbeidsledighet i landet.  

W. W Norton i USA og det spanske Mondragon er andre kjente eksempler på arbeidereide bedrifter (kooperativer). Sjekk også om dette gjelder bilutleieselskapet Avis.          

Etter eksamen

Hei !

At så mange har kikket på denne bloggen den siste uken, har gjort at jeg fått lyst til å fortsette med dette.  Da enten her, eller at jeg oppretter en ny blogg.  Eller kanskje jeg heller burde opprette en egen side på Fb?  Tar gjerne tips om hva dere mener kan være det beste mediet.  

Tanken er å ta opp dagsaktuelle ting, gjerne med utgangspunkt i hva jeg leser i aviser, tidsskrifter,  nettet o.l. Ta opp spørsmål som kan belyses ved hjelp av økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig teori, da det er dette som er mitt faglige interesseområde. 

Dette kan være nyttig for dere studenter på BI, men også for andre. 
Det kan for eksempel gi dere ideer til fag dere får lyst til å studere videre,  enten på BI eller andre utdanningsinstitusjoner, til tema for bachelor- og masteroppgaver etc. - i tillegg til å være generelt kunnskapsoppbyggende og allmendannende.     

Det hadde vært fint med noen tilbakemeldinger på dette. En viss interaktivitet er nok nødvendig for å kunne  "holde koken"  på blogging...    Hva mener dere?

Offentlige rammevilkår og politiske styringsmekanismer 2

Fra slutten av 1800-tallet ble de norske arbeiderne mer kritisk til privatkapitalismen. Rundt 1918 ble de (iallfall i ordet) ganske så revolusjonære og noen ville ( inspirert fra Sovjet) kvitte seg med hele systemet med privatkapitalisme.  På 1930-tallet skjedde det imidlertid en slags  "byttehandel" mellom arbeiderne og bedriftseierne, ifølge Sejersted.
Staten organiserte samarbeid mellom Hovedavtalen  ( gjerne kalt 'Arbeidets grunnlov') og dette styrket fagforeningarbeid og arbeideren fikk økt innflytelse i bedriftene på den måten. På den andre siden ble eierne styringsrett over bedriften mer akseptert.
Etter 2. verdenskrig ble dette ytterligere styrket gjennom trekantsamarbeid mellom stat, arbeidernes organisasjoner  ( f.eks LO)  og næringslivsorganisasjoner ( f.kes NHO). Korporativistisk system. Ytterligere styrket gjennom at Arbeiderpartiet hade den politiske makten helt fram til midten av 1960-tallet. Da de mistet den hadde vel de andre andre borgerlige partiene stort sett fått samme syn på hvordan arbeidslivspolitikken burde utformes  ( velferdsamfunnet / den norske modellen )      

Bedriftens avhengighet av offentlige rammevilkår og politiske styringsmekanismer 1

Til dette:  Se tidligere her om Staten og bedriften. Sejersteds artikkel drøfter det svenske og norske kapitalistiske systemet. Han er spesielt opptatt av hvordan privatkapitalismen må legitimere seg i et demokratisk samfunn. Norge hadde et bra utgangspunkt gjennom relativt stor innflytelse fra lokalsamfunnet på mange bedrifter på 1800-tallet.  Bøndene hadde også innflytelse gjennom Stortinget på mange næringsområder. Grunnloven av 1814  og  i formannskapslovene av 1837 var av betyding. I distriktene fikk sparebankene etterhvert innflytelse ved å gi lån til lokale bedrifter.

Lederkapitalismen

Mange spør om dette:   Kikk på det jeg tidligere har lagt inn om A. D. Chandler her på bloggen. Han regnes som den fremste talsmann for denne type kapitalisme. Han mente at de profesjonelle lederne (managers) med sine kunnskaper og ved å legge vekt på stabilitet og reinvestering av mer av overskuddet i selskapet framfor å ta ut kortsiktig profitt til eierne (shareholders) representerte en mer ansvarlig  form for kapitalisme. De bygget ut bedriften til å omfatte en rekke funksjoner og tjenester, framfor å kjøpe de ut i markedet. Dette fordi  det økende nivå av økonomisk aktivitet  gjorde intern styring i den store bedriften mer lønnsomt enn å benytte markedet - til for eksempel  å kjøpe råvarer og halvfabrika. Transaksjonskostnadene ved å benytte markedene var ofte høye. Bedre da å ha direkte kontroll over produksjon, distribusjon og salg gjennom eget selskap. Vi fikk horisontal  og vertikal  integrasjon ( for å  regulere konkurransen og å påvirke priser og markedsforhold forøvrig). På 1970-tallet snudde dette seg og vi fikk "outsourcing" og vekt på kjerneproduksjon igjen.           

Den usynlige hånd

Helt kort: den usynlige hånd er Adam Smiths metafor for hvordan en uregulert markedsøkonomi fungerer (samspill ( spontant ) mellom  pris, tilbud og etterspørsel, hvor hver enkelt av de små og mange aktørene  ( selgere og  kjøpere)   hver for seg   ikke hadde noen påvisbar selvstendig effekt på markedet  - de måtte bare tilpasse seg markedskreftene.

 

Alfred D. Chandler med sin " visible hand" snudde dette på hodet. Ifølge han hadde de store ( og få ) bedriftene fått stor innflytelse på priser og andre markedsforhold ( de representerte altså den synlige hånden). De tilpasset seg altså ikke til  markedskreftene ( den usylige hånd), slik som Smith beskrev i sin modell. De styrte i stor grad markedet ut fra egne interesser.

Effekten av japanisering

Beklager -  litt trege svar fra meg her ( skyldes tekniske problemer som nå forhåpentligvis er løst ).

Til spørsmål om  hva  "japanisering" hadde som konsekvens for storbedriften  (på 1970-tallet) er det å si at den japanske modell la større vekt på styring gjennom kultur og lojalitet i forhold til å benytte formelle kommandolinjer. Man tenkte mer langsiktig og trakk inn arbeiderne mer aktivt inn i for eksempel kvalitetsikringsrutinene. Viktige konsepter var Lean production og Just in Time. Det var også et ganske aktivt nettverk/ samarbeid mellom mellom storselskaper og myndigheter i Japan ( og Sør-Korea)        
Se The Company s. 132 -