En tredje type forsvar for markedet er altså det vi kan kalle resignert realisme. Dette går på at markedet tross alt er det beste man har og det gir rimelig bra resultater, menneskets natur tatt i betraktning.
Motiver om å styre samfunnet til menneskets beste, kan derimot føre til det verste utfall. Et eksempel på dette som nevnes av Sejersted var «den tvungne obligatoriske kjærlighet» som førte til GULAG, arbeidsleirene i Sovjet for å forbedre folks samfunnsånd.
Dette eksemplet henter Sejersted fra den polske filosofen Leszek Kolakowski (1927–2009). Til tross for de gode hensikter, ble altså konsekvensene av denne politikken alvorlige for økonomien, og direkte katastrofale for den politiske frihet i samfunnet.
fredag 3. juni 2011
Det utilitaristiske synet
Et annet forsvar for det å la egeninteressen styre, er det etiske synet som kalles utilitarisme. Utilitarismen vokste fram på bekostning av dydsetikken utover på 1700-tallet. Vi skal komme tilbake til disse to, samt andre etiske synspunkter. Denne tankeretningen kan knyttes til en framvoksende oppfatning om at handelsborgerens materielle interesser var gunstigere for samfunnet enn adelens vekt på krigeridealer.
Utilitarismen fikk stor innflytelse på økonomisk tenkning, blant annet gjennom de engelske filosofene Jeremy Bentham (1748–1832) og John Stuart Mill (1806–73). Deres utilitarisme er en konsekvensetikk. Dette betyr at det er resultatet av handlingene som teller, ikke hva som er intensjonen i utgangspunktet. Så ut fra dette kan man se på markedet som godt og moralsk, dersom det gir gode virkninger for samfunnet.
Utilitarismen fikk stor innflytelse på økonomisk tenkning, blant annet gjennom de engelske filosofene Jeremy Bentham (1748–1832) og John Stuart Mill (1806–73). Deres utilitarisme er en konsekvensetikk. Dette betyr at det er resultatet av handlingene som teller, ikke hva som er intensjonen i utgangspunktet. Så ut fra dette kan man se på markedet som godt og moralsk, dersom det gir gode virkninger for samfunnet.
Egeninteresse og egoisme
Denne forklaringen bygger på at det er forskjeller på egeninteresse og egoisme. En bedriftsleder handler ikke vanligvis ut fra altruistiske (uegennyttige) motiver, men heller ikke av egoistiske. Ut fra dette synet trenger man ikke være umoralsk som menneske, selv om man opptrer ut fra egeninteresse i markedet.
Selve begrepet interesse, som i dag gjerne knyttes til økonomiske interesser, var mer vidtfavnende på Smiths tid. En oppfatning kan være at det er i en persons egeninteresse også å ta vare på og stole på andre mennesker rundt seg. 100 år senere argumenterte den franske sosiologen
Émile Durkheim (1858–1917) for at uten tillit fungerte ikke kontrakter i kapitalismen. Dette synet innebærer også at kapitalismen fungerer godt, nettopp fordi moral fra andre sfærer er bygget inn i den. Betydningen av tillit understrekes også sterkt av moderne økonomer, se for eksempel
P. Dasgupta (2007): Economics, A Very Short Introduction, Oxford U. Press.
Selve begrepet interesse, som i dag gjerne knyttes til økonomiske interesser, var mer vidtfavnende på Smiths tid. En oppfatning kan være at det er i en persons egeninteresse også å ta vare på og stole på andre mennesker rundt seg. 100 år senere argumenterte den franske sosiologen
Émile Durkheim (1858–1917) for at uten tillit fungerte ikke kontrakter i kapitalismen. Dette synet innebærer også at kapitalismen fungerer godt, nettopp fordi moral fra andre sfærer er bygget inn i den. Betydningen av tillit understrekes også sterkt av moderne økonomer, se for eksempel
P. Dasgupta (2007): Economics, A Very Short Introduction, Oxford U. Press.
Den tredje industrielle revolusjon: Informasjonsrevolusjonen
Utviklingen av bedriften de siste 30-40 årene har vært preget av det som ofte kalles den tredje industrielle revolusjon. Den har å gjøre med en omorganisering av bedriftene og framveksten av ny teknologi og ny virksomhet. Den er særlig knyttet til innføringen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Denne utviklingen har påvirket bedriftene innad, så vel som forholdet mellom bedriftene. For eksempel har man fått en økt grad av spesialisering, oppsplitting i mindre enheter og mer bruk av underleverandører. Hierarkiet innad i bedriftene blitt flatere med mer kreative roller for arbeiderne. Utviklingen er i høy grad internasjonal, men spesielt USA og Japan har stått sentralt. I de senere har også Kina kommet sterkt på banen. Ny teknologi gjør at langt flere varer og tjenester kan produseres langt unna sluttbrukerne, og dermed bli flyttet omkring i verden. Dette kan også påvirke lokaliseringen av arbeidsplasser globalt.
Mange bedrifter har de senere år tatt i bruk internett for å markedsføre og distribuere sine produkter. På slutten av 1990-tallet så man imidlertid at også dataindustrien var sårbar, og kunne skape store svingninger i den økonomiske aktiviteten. Der hvor det hadde vært store verdistigninger og gevinster, fikk man nå sterke verdifall og omfattende grad av konkurser.
Utviklingen har vært drevet fram i et samspill mellom stat og bedrift og henger også sammen med en stadig sterkere konkurranse i markedene. Særlig i USA spilte militær satsning og teknologiutvikling knyttet til den kalde krigen en viktig stor rolle i starten.
I Japan har satsning på forbrukerelektronikk og bilproduksjon vært viktig. Fra at billigprodukter dominerte i starten, fikk man etter hvert nye måter å organisere på som også gikk sammen med dyktigere arbeidere. Dermed fikk man også høyere kvalitet på produktene. Innflytelsen fra japanske bedrifter var viktig. Utviklingen i Asia har også vært med på å gjøre det globale konkurransemiljøet tøffere, og dermed tvinge bedrifter i alle land til å gjennomføre omstillinger.
Denne utviklingen har påvirket bedriftene innad, så vel som forholdet mellom bedriftene. For eksempel har man fått en økt grad av spesialisering, oppsplitting i mindre enheter og mer bruk av underleverandører. Hierarkiet innad i bedriftene blitt flatere med mer kreative roller for arbeiderne. Utviklingen er i høy grad internasjonal, men spesielt USA og Japan har stått sentralt. I de senere har også Kina kommet sterkt på banen. Ny teknologi gjør at langt flere varer og tjenester kan produseres langt unna sluttbrukerne, og dermed bli flyttet omkring i verden. Dette kan også påvirke lokaliseringen av arbeidsplasser globalt.
Mange bedrifter har de senere år tatt i bruk internett for å markedsføre og distribuere sine produkter. På slutten av 1990-tallet så man imidlertid at også dataindustrien var sårbar, og kunne skape store svingninger i den økonomiske aktiviteten. Der hvor det hadde vært store verdistigninger og gevinster, fikk man nå sterke verdifall og omfattende grad av konkurser.
Utviklingen har vært drevet fram i et samspill mellom stat og bedrift og henger også sammen med en stadig sterkere konkurranse i markedene. Særlig i USA spilte militær satsning og teknologiutvikling knyttet til den kalde krigen en viktig stor rolle i starten.
I Japan har satsning på forbrukerelektronikk og bilproduksjon vært viktig. Fra at billigprodukter dominerte i starten, fikk man etter hvert nye måter å organisere på som også gikk sammen med dyktigere arbeidere. Dermed fikk man også høyere kvalitet på produktene. Innflytelsen fra japanske bedrifter var viktig. Utviklingen i Asia har også vært med på å gjøre det globale konkurransemiljøet tøffere, og dermed tvinge bedrifter i alle land til å gjennomføre omstillinger.
Den 2. industrielle revolusjon
Skjedde i perioden fra 1880 og utover
- Produksjonen ble mer vitenskapsbasert, og det ble tatt i bruk nye råvarer og energiformer. Man gikk fra damp og kull til eksplosjonsmotor drevet av petroleum. Nå kom også utbyggingen av elektrisk kraft.
- Storbedriftene vokste fram. Økonomien, som tidligere ofte ble regulert gjennom det Adam Smith kalte den usynlige hånd, dvs. i frikonkurranse mellom små mange bedrifter, ble nå i stor grad erstattet av bedriftens synlige hånd. Økonomien ble i langt større grad styrt av bedriftenes egne interesser, istedenfor at markedskreftene opererte fritt. Dette var likevel ikke noe nytt. Under merkantilismen på 1600- og 1700-tallet fantes mange selskaper, som ved hjelp av rettigheter gitt fra staten, var vernet fra konkurranse innenfor sitt område.
-Innad ble de store bedriftene organisert som byråkratier med en sentralledelse, men også med mer eller mindre selvstendige enheter tilknyttet.
-De store bedriftene vokste særlig fram innenfor næringer som olje, elektrisitet, metaller, maskiner, kjemisk industri, matvareproduksjon og transport. Det var jernbaneselskaper i USA som i perioder hadde over 100.000 ansatte.
-I forbindelse med dette kom aksjeselskapet for alvor som en finansieringsform, og eierne og de som ledet og drev bedriftene ble ikke lengre de samme. Et aksjeselskap er en måte å skaffe kapital fra mange parter som hver har et begrenset ansvar. Dette vil si at aksjonærene bare kan miste den kapital de har skutt inn, men ikke resten av sine personlige eiendom, dersom selskapet skulle gå konkurs. Aksjeselskapet gjorde det lettere å framskaffe store mengder kapital. Aksjeeierne har innflytelse gjennom generalforsamlingene og i styrene, men deltar ikke nødvendigvis i den daglige driften av selskapet.
- Produksjonen ble mer vitenskapsbasert, og det ble tatt i bruk nye råvarer og energiformer. Man gikk fra damp og kull til eksplosjonsmotor drevet av petroleum. Nå kom også utbyggingen av elektrisk kraft.
- Storbedriftene vokste fram. Økonomien, som tidligere ofte ble regulert gjennom det Adam Smith kalte den usynlige hånd, dvs. i frikonkurranse mellom små mange bedrifter, ble nå i stor grad erstattet av bedriftens synlige hånd. Økonomien ble i langt større grad styrt av bedriftenes egne interesser, istedenfor at markedskreftene opererte fritt. Dette var likevel ikke noe nytt. Under merkantilismen på 1600- og 1700-tallet fantes mange selskaper, som ved hjelp av rettigheter gitt fra staten, var vernet fra konkurranse innenfor sitt område.
-Innad ble de store bedriftene organisert som byråkratier med en sentralledelse, men også med mer eller mindre selvstendige enheter tilknyttet.
-De store bedriftene vokste særlig fram innenfor næringer som olje, elektrisitet, metaller, maskiner, kjemisk industri, matvareproduksjon og transport. Det var jernbaneselskaper i USA som i perioder hadde over 100.000 ansatte.
-I forbindelse med dette kom aksjeselskapet for alvor som en finansieringsform, og eierne og de som ledet og drev bedriftene ble ikke lengre de samme. Et aksjeselskap er en måte å skaffe kapital fra mange parter som hver har et begrenset ansvar. Dette vil si at aksjonærene bare kan miste den kapital de har skutt inn, men ikke resten av sine personlige eiendom, dersom selskapet skulle gå konkurs. Aksjeselskapet gjorde det lettere å framskaffe store mengder kapital. Aksjeeierne har innflytelse gjennom generalforsamlingene og i styrene, men deltar ikke nødvendigvis i den daglige driften av selskapet.
Innovative og effektive bedrifter
Statisk (kortsiktig) effektive bedrifter er gode til å produsere et bestemt produkt på en bestemt måte, men ikke nødvendigvis effektive på lengre sikt. En dynamisk effektiv bedrift på lang sikt, må også være kreativ og innovativ. Det er flere grunner til dette. Mange produkter har en bestemt livssyklus. Etter en introduksjons- og oppgangsfase, går det til slutt nedover med salget, og da er det vanskelig å opprettholde veksten og utviklingen av bedriften. En måte er riktignok å finne nye markeder, utkonkurrere eller kjøpe opp andre bedrifter som leverer det samme produktet, men dette kan være særdeles vanskelig. Da kan det være bedre å søke å finne på noe nytt, altså satse på innovasjon.
Det å være både effektiv og innovativ på samme tid er likevel en utfordring for mange bedrifter. I forrige studieenhet ble det nevnt at opportunisme hos ledelsen, og mangel på informasjon om driften fra eiernes side, kunne føre til et prinsipal–agent-problem. Dette kommer også sterkt inn når det gjelder innovative og utforskende bedrifter. Den utforskende virksomheten er et langsiktig prosjekt som ikke gir avkastning i dag. Det kan være vanskelig å vurdere om det er et langsiktig prosjekt som vil bli lønnsomt til slutt. Da kan det være mer attraktivt for en leder å legge vekt på å jobbe for kortsiktig profitt, enn for en mer usikker inntjening på lang sikt.
Effektivitet og innovasjon er likevel ikke gjensidig utelukkende i etablerte bedrifter. Det har ofte vist seg at når det gjelder etablerte bedrifter, så er de som har klart å balansere effektivitet og kreativitet som har lykkes best med innovasjoner.
Det å være både effektiv og innovativ på samme tid er likevel en utfordring for mange bedrifter. I forrige studieenhet ble det nevnt at opportunisme hos ledelsen, og mangel på informasjon om driften fra eiernes side, kunne føre til et prinsipal–agent-problem. Dette kommer også sterkt inn når det gjelder innovative og utforskende bedrifter. Den utforskende virksomheten er et langsiktig prosjekt som ikke gir avkastning i dag. Det kan være vanskelig å vurdere om det er et langsiktig prosjekt som vil bli lønnsomt til slutt. Da kan det være mer attraktivt for en leder å legge vekt på å jobbe for kortsiktig profitt, enn for en mer usikker inntjening på lang sikt.
Effektivitet og innovasjon er likevel ikke gjensidig utelukkende i etablerte bedrifter. Det har ofte vist seg at når det gjelder etablerte bedrifter, så er de som har klart å balansere effektivitet og kreativitet som har lykkes best med innovasjoner.
Den finansielle krisen fra høsten 2008
Et synspunkt har vært at krisen i 2008 ble utløst av at myndighetene i USA ikke ville redde investeringsbanken Lehman Brothers fra konkurs. Andre peker på at dette bare var dråpen som fikk begeret til å renne over. Finanskrisen har, ifølge økonomihistorikeren Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI, sammenheng med faktorer som manglende politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, uheldig markedspsykologi og fortolkning av nye spilleregler.
En del av bakgrunnen er de realøkonomiske ubalanser som har oppstått mellom ulike land i de senere år. Spesielt har man rettet oppmerksomheten mot USAs store underskudd på sin handelsbalanse, og Kinas stadig sterkere rolle som leverandør av industrivarer til resten av verden. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) førte etter 2001 en lavrentepolitikk, noe som skapte negativ sparing i USA. Dette har vært motsvart av høy sparing i andre land og overføring av kapital til USA, kanskje særlig fra Kina. Dette var en situasjon som det fra enkelte økonomer før krisen ble hevdet ikke kunne fortsette å utvikle seg i det uendelige.
Den amerikanske dollaren har også vist sårbarhetstendenser, noe som kan skyldes at den disiplinerende effekt av gullstandarden, som man hadde hatt under Bretton Woods-perioden fram til 1971, ikke lengre var tilstede.
I tillegg kommer at insitamentsstrukturen i form av avlønningssystemer har gjort at aktørene i finanssektoren er blitt stimulert å satse på stor kortsiktig risiko.
Det har skjedd en utvikling av finansielle innovasjoner, ofte kalt strukturerte papirer. Effektene av disse har vært å spre finansiell risiko over en lang rekke aktører, også internasjonalt. Dette har pulverisert ansvar, og verdsettingen av papirene ble så komplisert at en rekke aktører som av ratingselskapene ble sett på å være blant de beste, også viste seg å være høyst usikre.
Terra-skandalen i 2007, som involverte store tap på tidligere finansielle plasseringer i en rekke norske kommuner, var et forvarsel her i landet. Utviklingen i boligmarkedene har stått sentralt i krisen.
I USA har såkalte sub-prime (dvs. mindre sikre) boliglån utgjort en viktig destabiliserende faktor. Denne utviklingen stimulerte utviklingen mot en boligboble, dvs. kunstig sterk prisstigning på boliger.
Noen land, for eksempel Island, er rammet spesielt hardt og har måttet gå til omfattende banknasjonalisering. Utviklingen fra høsten 2008 har vært sammenlignet med situasjonen etter Wall Street-krakket i 1929, men myndighetene i mange land har etter høsten 2008 satt i verk tiltakspakker for å hindre en realøkonomisk nedgang (økonomisk depresjon) slik som i mellomkrigstiden. Banker har fått støtte, og man har søkt å senke styringsrentene, og ellers å «tine opp» lånemarkedene igjen så fort som mulig. Våren 2009 ser det ut til at flere har begynt å tro at man vil overvinne krisen i løpet av noen få år.
Skader er likevel allerede skjedd, i den forstand at vi har fått en verdensomspennende resesjon, med lavere eller negative vekstrater, redusert handel og sysselsetting, og økende grad av bedriftsnedleggelser og økt arbeidsledighet i mange land.
En annen virkning av krisen er at svake selskaper forsvinner, eller blir kjøpt opp av sterkere selskaper etter hvert, se også neste studieenhet for en utdyping av dette.
Det har siden høsten 2008 fra enkelte vært hevdet at krisen vil medføre slutten på det nyliberale skiftet i form av større bruk av markeder som kom på 1980-tallet. Markedsøkonomien er blitt kritisert, ved at man peker på at mens privatøkonomiske gevinster (lederlønninger, bonuser etc.) har vært skyhøye, så må nå samfunnet betale for skadene i form av arbeidsledighet, lavere vekst og økt bruk av skattepenger for å komme ut av krisen. En oppfatning er at man vil vende tilbake til en større grad av regulering, og da særlig av finansmarkedene, og kanskje også til en mer keynesiansk økonomisk politikk.
En del av bakgrunnen er de realøkonomiske ubalanser som har oppstått mellom ulike land i de senere år. Spesielt har man rettet oppmerksomheten mot USAs store underskudd på sin handelsbalanse, og Kinas stadig sterkere rolle som leverandør av industrivarer til resten av verden. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) førte etter 2001 en lavrentepolitikk, noe som skapte negativ sparing i USA. Dette har vært motsvart av høy sparing i andre land og overføring av kapital til USA, kanskje særlig fra Kina. Dette var en situasjon som det fra enkelte økonomer før krisen ble hevdet ikke kunne fortsette å utvikle seg i det uendelige.
Den amerikanske dollaren har også vist sårbarhetstendenser, noe som kan skyldes at den disiplinerende effekt av gullstandarden, som man hadde hatt under Bretton Woods-perioden fram til 1971, ikke lengre var tilstede.
I tillegg kommer at insitamentsstrukturen i form av avlønningssystemer har gjort at aktørene i finanssektoren er blitt stimulert å satse på stor kortsiktig risiko.
Det har skjedd en utvikling av finansielle innovasjoner, ofte kalt strukturerte papirer. Effektene av disse har vært å spre finansiell risiko over en lang rekke aktører, også internasjonalt. Dette har pulverisert ansvar, og verdsettingen av papirene ble så komplisert at en rekke aktører som av ratingselskapene ble sett på å være blant de beste, også viste seg å være høyst usikre.
Terra-skandalen i 2007, som involverte store tap på tidligere finansielle plasseringer i en rekke norske kommuner, var et forvarsel her i landet. Utviklingen i boligmarkedene har stått sentralt i krisen.
I USA har såkalte sub-prime (dvs. mindre sikre) boliglån utgjort en viktig destabiliserende faktor. Denne utviklingen stimulerte utviklingen mot en boligboble, dvs. kunstig sterk prisstigning på boliger.
Noen land, for eksempel Island, er rammet spesielt hardt og har måttet gå til omfattende banknasjonalisering. Utviklingen fra høsten 2008 har vært sammenlignet med situasjonen etter Wall Street-krakket i 1929, men myndighetene i mange land har etter høsten 2008 satt i verk tiltakspakker for å hindre en realøkonomisk nedgang (økonomisk depresjon) slik som i mellomkrigstiden. Banker har fått støtte, og man har søkt å senke styringsrentene, og ellers å «tine opp» lånemarkedene igjen så fort som mulig. Våren 2009 ser det ut til at flere har begynt å tro at man vil overvinne krisen i løpet av noen få år.
Skader er likevel allerede skjedd, i den forstand at vi har fått en verdensomspennende resesjon, med lavere eller negative vekstrater, redusert handel og sysselsetting, og økende grad av bedriftsnedleggelser og økt arbeidsledighet i mange land.
En annen virkning av krisen er at svake selskaper forsvinner, eller blir kjøpt opp av sterkere selskaper etter hvert, se også neste studieenhet for en utdyping av dette.
Det har siden høsten 2008 fra enkelte vært hevdet at krisen vil medføre slutten på det nyliberale skiftet i form av større bruk av markeder som kom på 1980-tallet. Markedsøkonomien er blitt kritisert, ved at man peker på at mens privatøkonomiske gevinster (lederlønninger, bonuser etc.) har vært skyhøye, så må nå samfunnet betale for skadene i form av arbeidsledighet, lavere vekst og økt bruk av skattepenger for å komme ut av krisen. En oppfatning er at man vil vende tilbake til en større grad av regulering, og da særlig av finansmarkedene, og kanskje også til en mer keynesiansk økonomisk politikk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)