Aksjeselskapets kjennetegn 2

2. Begrenset ansvar

Dette innebærer at man bare er ansvarlig for det man har skutt inn i selskapet av kapital.  Opprinnelsen kom allerede på 1400-tallet gjennom at man i engelsk lovgivning hadde gitt klostre og handelssammenslutninger ( gilder)  med felles eiendommer en mulighet til dette. På 1600-tallet ble det gitt av kongen til monopolselskaper som East India Company. Verdens første moderne lov om  limited liability ble opprettet av staten New York i 1811. I England hadde investorer i aksjeselskaper ubegrenset ansvar fram til 1855.

Middelalderens kompanier hadde vanligvis  ikke det man i dag kjenner som begrenset ansvar.
Hvis et av de middelalderske kompaniskapene gikk konkurs, så ville hver og en av aksjonærene bli oppsøkt av kreditorer inntil all gjelden var inndrevet - uansett hvor få aksjer den enkelte eide.

Som man kan tenke seg, gjorde dette at terskelen for å investere i et av de gamle selskapene ble langt høyere, for da risikerte man ikke bare å tape de pengene man selv investerte, men også å ende opp med å bli stilt ansvarlig for hele selskapets gjeld. Hvis man allikevel skulle våge å ta risikoen, så måtte det være fordi man regnet med en betydelig profitt. Dette forutsetter imidlertid at investoren hadde mye individuell kapital å investere i utgangspunktet. Derfor var relativt få personer involvert i tidlige aksjeselskaper, siden det bare var de aller rikeste som kunne investere nok penger til at risikoen kunne spres.

Det var nettopp for å endre på dette - og gjøre det mulig for næringslivet å benytte seg av kapital fra småsparere i middelklassen - at visse selskaper etter hvert ble tillatt å registrere seg som «limited,» og dermed frita sine aksjonærer fra å kunne tape mer enn de hadde investert.

Dette var imidlertid gjenstand for mye dragkamp !

- det var mange som fryktet at det ville undergrave den allmenne forretningsmoralen, hvis investorer ble i stand til å løpe fra konsekvensene av uforholdsmessig risikable investeringer.

-begrenset ansvar har da også åpnet for konkursrytteri og andre tvilsomme praksiser, men i rettferdighetens navn bør det sies at et selskaps status som «Ltd.» ikke er noe som holdes skjult for potensielle kreditorer, så de tar en kalkulert risiko når de allikevel velger å gjøre forretninger med det.

Men når det da var slik at de individuelle eierne ikke lenger kunne stilles til ansvar for hele selskapets gjeld, hvem skulle kreditorene da trekke for retten?

Det samme gjaldt ved andre tvistemål: Hvis det ikke egentlig var noen spesifikke personer – verken på eierskaps- eller ledelsessiden – som representerte selskapet som helhet i rettslig forstand, hvem var det egentlig som skulle føres opp som berørt part i rettsdokumentene?

Aksjeselskapet kjennetegn 1

1. Skille mellom eierskap og ledelse og omsettelige aksjer

Et aksjeselskap (corporation) er et forretningskompani som blant annet har røtter tilbake til England på 1500- og 1600-tallet og til Italia enda før dette. I England ble det etablert av Kongen eller parlamentet gjennom at det ble utstedt et såkalt charter (brev) som ga det rett til å utføre visse avgrensede oppgaver i et avgrenset tidsrom. Detr ble mye brukt for å utruste skip for oversjøiske ekspedisjoner. Etterhvert kom det en del skandaler med slike selskaper, slik som South Sea Bubble på starten av 1700-tallet, og de fikk etterhvert et dårlig rykte på seg. For eksempel var Adam Smith svært kritisk til store selskaper.    

Midt på 1800-tallet ble imidlertid selskapene av ulike grunner et "satt fri"  (se Mickletwaith and Wooldridge s. 45) , dvs. regelverket i USA og Storbritannia ble etter hvert forenklet til at fra da bare var nødvendig med en relativt enkel registeringsordning  for å etablere et aksjeselskap med begrenset ansvar. I en periode kappedes statene om å tiltrekke seg slike selskaper gjennom å gi de gunstigere vilkår, noe som er blitt kalt   " a race to the bottom".  I dag er aksjeselskapet dominerende i mange lands økonomiske liv.

Mens den personlig eide bedriften fungerte og fungerer slik at eieren vanligvis også hadde styringen, kjennetegnes dagens selskaper av at det er et skille mellom eierskap og ledelse. Aksjonærene mottar sin andel av profitten alt etter som hvor mye kapital hver og en har spyttet inn i potten, uten at de i noen annen grad trenger å involvere seg med selskapets daglige drift. Se imidlertid også her inlegg om  ulike typer eierskap her på bloggen. Eierne kan også selge sine aksjer til andre om de er misfornøyd med selskapets drift eller av andre årsaker. Dette er blant annet gunstig for investorer som ønsker å diversifisere sine investeringer, og dermed unngå å «legge alle eggene i en kurv».

Store selskaper i dag vil ha en ansatt stab av profesjonelle ledere, som ikke nødvendigvis er eiere. De kan da utvikle andre interesser i sin styring enn det som eierne ønsker, noe som vi skal komme tilbake til i studieenhet 4.

Det kan her nevnes at de tidligste aksjeselskapene gjerne baserte seg på maritime handelsekspedisjoner. Da var det stor risiko for at det enkelte skip kunne forlise og investeringen dermed gå tapt. Dette gjorde det bedre å investere litt i ett skip, og litt i et annet, heller enn å satse alle pengene på ett enkelt. Den typen aksjebasert kompaniskap var vanlig allerede i middelalderens Italia, men det var fortsatt et godt stykke unna det man i dag kjenner som et aksjeselskap.

Mer om velferdsamfunnet og den nordiske modellen

Entreprenørskap, kreativitet og innovasjon i bedriften

Schumpeter mente at økonomien måtte utvikle seg ujevnt, men at nedgangstidene også hadde sin funksjon. De representerte en nødvendig «renselse» av systemet (kreativ destruksjon eller ødeleggelse).

Senere har teoriene om enkeltpersoners og småbedrifters rolle i innovasjonene blitt videreutviklet. Man har funnet at innovasjoner også kan skje i samspill mellom ulike miljøer innen store bedrifter, eller mellom flere bedrifter som opererer i nettverk eller klynger.

Med nettverk menes her et forretningsmessig samarbeid mellom bedrifter. Klynge er et begrep hentet fra den amerikanske økonomen Michael Porter og betegner en geografisk konsentrasjon av bedrifter i samme verdikjede, hvor det er samarbeid, konkurranse og kunnskapsflyt.

Staten og spesielt utdanningssystemets rolle i innovasjoner er også blitt framhevet i nyere innovasjonsforskning.

Disse spørsmålene kommer særlig til å bli behandlet i den femte og siste studieenheten i guiden.

Bedriftens omgivelser

Du har sikkert allerede skjønt at bedriften ikke er et lukket system, men opererer innenfor ulike rammer eller omgivelser, jf. figur 2 nedenfor. Hva slags ytre rammer den må fprhodle seg til kan du lese mer om her:


For det første må den forholde seg til de politiske og institusjonelle forhold i samfunnet. Den påvirkes av lover og regler, av uformelle normer og mer generelt av samfunnets kulturelle oppfatninger. Områder hvor man har sett dette tydelig de senere tiår, er miljø- og ressursproblematikk og etiske spørsmål og dilemmaer, gjerne sammenfattet under betegnelsen bedriftens samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR). Dette problemfeltet er noe som vi skal legge stor vekt på i dette kurset, og det blir behandlet i de to neste studieenhetene. Gjennom den obligatoriske innleveringsoppgaven til kurset, vil du også få trening i å formulere deg skriftlig omkring etiske problemstillinger.
Bedrifter påvirkes også av teknologi, tilgang på ressurser og næringsstrukturen i landet. I dag opererer også stadig flere bedrifter internasjonalt. I de ulike land kan lovverk, tradisjoner og kultur være forskjellig, noe som gjør at omgivelsene kan bli enda mer komplekse og vanskelige å forholde seg til. Når bedriften opererer i flere land, påvirkes den også av valutakurser, og av regler for internasjonal handel.
De aktørene som påvirker bedriftene er banker og andre finansinstitusjoner, leverandører, kunder og andre bedrifter i kraft av å være konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bedriftens skjebne kan også være påvirket av byråkrater innen offentlig forvaltning, av dommere og advokater, av politikere i ulike land og journalister i mediene. Disse aktørene vil på ulike måter være med på å bestemme mulighetene til og begrensningene for bedriften når det gjelder å oppnå sine mål.

Bedriften og markedene

Et kjennetegn ved bedriften at den må forholde seg til ulike markeder. Det er gjennom å nå sine kunder på produktmarkedene at den blir i stand til å skape verdier for eiere og ansatte.

Bedriften må vanligvis også forholde seg til eksterne kapitalmarkeder. Den trenger disse for å finansiere den løpende drift og de langsiktige investeringer. Den må også forholde seg til råvaremarkeder, markeder for halvfabrikata og andre innsatsfaktorer.

Bedriften er gjerne også knyttet til markeder for transport og annen kommunikasjon, og den forholder seg til markeder for arbeidskraft.

I noen markeder må bedriften i stor grad tilpasse seg priser og gitte forhold. I andre markeder har den større evne til å påvirke. Dette gjelder for eksempel hvis den tilbyr produkter som ikke så lett kan kopieres, og hvis bedriftens salg utgjør en stor andel av markedet.

Det indre liv i bedriften

Bedriften har også et "indre liv".

De ansatte har ulike roller eller oppgaver. Rollene er vanligvis formalisert gjennom organisasjonskart. Toppleder har gjerne tittelen administrerende direktør. Under topplederen kan man finne avdelinger for produksjon, økonomi, teknologi osv. Hver enhet har et antall seksjoner med sine ledere, og et større eller mindre antall medarbeidere. Dette er den formelle organisasjon, med en struktur som bestå
r i relativt klart definerte roller og kommandolinjer.

En slik formell organisasjon betegnes ofte som et hierarki, og har fellestrekk med et statlig departement, eller endatil en militær organisasjon. Slike faste strukturer kan også ha sine ulemper, for eksempel i form av uoversiktlighet og lange beslutningslinjer.

I studieenhet 4 kommer vi nærmere inn på bedriftens ledelse, styring og organisering. Vi skal se at det gjennom bedriftens historie har vært utviklet mange ulike ledelses- og organisasjonsformer.

I tillegg til det formelle system har bedriften også en uformell organisasjon. Innflytelse og maktrelasjoner følger ikke alltid de formelle strukturer. Noen personer kan i kraft av spesielle egenskaper, kunnskaper, forbindelser og dyktighet, ja kanskje også rent tilfeldig, ha fått større eller mindre innflytelse enn den formelle posisjonen skulle tilsi.

Bedrifter kan ha sine helt spesielle kulturer. Med bedriftskultur mener vi noe annet enn en organisasjon. Kulturen har å gjøre med tradisjoner, atmosfære og særpreg, som kan beskrives som at «det er sånn vi er», eller «det er sånn vi gjør det her».