torsdag 26. mai 2011
onsdag 25. mai 2011
Entreprenørskap, kreativitet og innovasjon i bedriften
Schumpeter mente at økonomien måtte utvikle seg ujevnt, men at nedgangstidene også hadde sin funksjon. De representerte en nødvendig «renselse» av systemet (kreativ destruksjon eller ødeleggelse).
Senere har teoriene om enkeltpersoners og småbedrifters rolle i innovasjonene blitt videreutviklet. Man har funnet at innovasjoner også kan skje i samspill mellom ulike miljøer innen store bedrifter, eller mellom flere bedrifter som opererer i nettverk eller klynger.
Med nettverk menes her et forretningsmessig samarbeid mellom bedrifter. Klynge er et begrep hentet fra den amerikanske økonomen Michael Porter og betegner en geografisk konsentrasjon av bedrifter i samme verdikjede, hvor det er samarbeid, konkurranse og kunnskapsflyt.
Staten og spesielt utdanningssystemets rolle i innovasjoner er også blitt framhevet i nyere innovasjonsforskning.
Disse spørsmålene kommer særlig til å bli behandlet i den femte og siste studieenheten i guiden.
Senere har teoriene om enkeltpersoners og småbedrifters rolle i innovasjonene blitt videreutviklet. Man har funnet at innovasjoner også kan skje i samspill mellom ulike miljøer innen store bedrifter, eller mellom flere bedrifter som opererer i nettverk eller klynger.
Med nettverk menes her et forretningsmessig samarbeid mellom bedrifter. Klynge er et begrep hentet fra den amerikanske økonomen Michael Porter og betegner en geografisk konsentrasjon av bedrifter i samme verdikjede, hvor det er samarbeid, konkurranse og kunnskapsflyt.
Staten og spesielt utdanningssystemets rolle i innovasjoner er også blitt framhevet i nyere innovasjonsforskning.
Disse spørsmålene kommer særlig til å bli behandlet i den femte og siste studieenheten i guiden.
Bedriftens omgivelser
Du har sikkert allerede skjønt at bedriften ikke er et lukket system, men opererer innenfor ulike rammer eller omgivelser, jf. figur 2 nedenfor. Hva slags ytre rammer den må fprhodle seg til kan du lese mer om her:
For det første må den forholde seg til de politiske og institusjonelle forhold i samfunnet. Den påvirkes av lover og regler, av uformelle normer og mer generelt av samfunnets kulturelle oppfatninger. Områder hvor man har sett dette tydelig de senere tiår, er miljø- og ressursproblematikk og etiske spørsmål og dilemmaer, gjerne sammenfattet under betegnelsen bedriftens samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR). Dette problemfeltet er noe som vi skal legge stor vekt på i dette kurset, og det blir behandlet i de to neste studieenhetene. Gjennom den obligatoriske innleveringsoppgaven til kurset, vil du også få trening i å formulere deg skriftlig omkring etiske problemstillinger.
Bedrifter påvirkes også av teknologi, tilgang på ressurser og næringsstrukturen i landet. I dag opererer også stadig flere bedrifter internasjonalt. I de ulike land kan lovverk, tradisjoner og kultur være forskjellig, noe som gjør at omgivelsene kan bli enda mer komplekse og vanskelige å forholde seg til. Når bedriften opererer i flere land, påvirkes den også av valutakurser, og av regler for internasjonal handel.
De aktørene som påvirker bedriftene er banker og andre finansinstitusjoner, leverandører, kunder og andre bedrifter i kraft av å være konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bedriftens skjebne kan også være påvirket av byråkrater innen offentlig forvaltning, av dommere og advokater, av politikere i ulike land og journalister i mediene. Disse aktørene vil på ulike måter være med på å bestemme mulighetene til og begrensningene for bedriften når det gjelder å oppnå sine mål.
For det første må den forholde seg til de politiske og institusjonelle forhold i samfunnet. Den påvirkes av lover og regler, av uformelle normer og mer generelt av samfunnets kulturelle oppfatninger. Områder hvor man har sett dette tydelig de senere tiår, er miljø- og ressursproblematikk og etiske spørsmål og dilemmaer, gjerne sammenfattet under betegnelsen bedriftens samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR). Dette problemfeltet er noe som vi skal legge stor vekt på i dette kurset, og det blir behandlet i de to neste studieenhetene. Gjennom den obligatoriske innleveringsoppgaven til kurset, vil du også få trening i å formulere deg skriftlig omkring etiske problemstillinger.
Bedrifter påvirkes også av teknologi, tilgang på ressurser og næringsstrukturen i landet. I dag opererer også stadig flere bedrifter internasjonalt. I de ulike land kan lovverk, tradisjoner og kultur være forskjellig, noe som gjør at omgivelsene kan bli enda mer komplekse og vanskelige å forholde seg til. Når bedriften opererer i flere land, påvirkes den også av valutakurser, og av regler for internasjonal handel.
De aktørene som påvirker bedriftene er banker og andre finansinstitusjoner, leverandører, kunder og andre bedrifter i kraft av å være konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bedriftens skjebne kan også være påvirket av byråkrater innen offentlig forvaltning, av dommere og advokater, av politikere i ulike land og journalister i mediene. Disse aktørene vil på ulike måter være med på å bestemme mulighetene til og begrensningene for bedriften når det gjelder å oppnå sine mål.
Bedriften og markedene
Et kjennetegn ved bedriften at den må forholde seg til ulike markeder. Det er gjennom å nå sine kunder på produktmarkedene at den blir i stand til å skape verdier for eiere og ansatte.
Bedriften må vanligvis også forholde seg til eksterne kapitalmarkeder. Den trenger disse for å finansiere den løpende drift og de langsiktige investeringer. Den må også forholde seg til råvaremarkeder, markeder for halvfabrikata og andre innsatsfaktorer.
Bedriften er gjerne også knyttet til markeder for transport og annen kommunikasjon, og den forholder seg til markeder for arbeidskraft.
I noen markeder må bedriften i stor grad tilpasse seg priser og gitte forhold. I andre markeder har den større evne til å påvirke. Dette gjelder for eksempel hvis den tilbyr produkter som ikke så lett kan kopieres, og hvis bedriftens salg utgjør en stor andel av markedet.
Bedriften må vanligvis også forholde seg til eksterne kapitalmarkeder. Den trenger disse for å finansiere den løpende drift og de langsiktige investeringer. Den må også forholde seg til råvaremarkeder, markeder for halvfabrikata og andre innsatsfaktorer.
Bedriften er gjerne også knyttet til markeder for transport og annen kommunikasjon, og den forholder seg til markeder for arbeidskraft.
I noen markeder må bedriften i stor grad tilpasse seg priser og gitte forhold. I andre markeder har den større evne til å påvirke. Dette gjelder for eksempel hvis den tilbyr produkter som ikke så lett kan kopieres, og hvis bedriftens salg utgjør en stor andel av markedet.
Det indre liv i bedriften
Bedriften har også et "indre liv".
De ansatte har ulike roller eller oppgaver. Rollene er vanligvis formalisert gjennom organisasjonskart. Toppleder har gjerne tittelen administrerende direktør. Under topplederen kan man finne avdelinger for produksjon, økonomi, teknologi osv. Hver enhet har et antall seksjoner med sine ledere, og et større eller mindre antall medarbeidere. Dette er den formelle organisasjon, med en struktur som bestå
r i relativt klart definerte roller og kommandolinjer.
En slik formell organisasjon betegnes ofte som et hierarki, og har fellestrekk med et statlig departement, eller endatil en militær organisasjon. Slike faste strukturer kan også ha sine ulemper, for eksempel i form av uoversiktlighet og lange beslutningslinjer.
I studieenhet 4 kommer vi nærmere inn på bedriftens ledelse, styring og organisering. Vi skal se at det gjennom bedriftens historie har vært utviklet mange ulike ledelses- og organisasjonsformer.
I tillegg til det formelle system har bedriften også en uformell organisasjon. Innflytelse og maktrelasjoner følger ikke alltid de formelle strukturer. Noen personer kan i kraft av spesielle egenskaper, kunnskaper, forbindelser og dyktighet, ja kanskje også rent tilfeldig, ha fått større eller mindre innflytelse enn den formelle posisjonen skulle tilsi.
Bedrifter kan ha sine helt spesielle kulturer. Med bedriftskultur mener vi noe annet enn en organisasjon. Kulturen har å gjøre med tradisjoner, atmosfære og særpreg, som kan beskrives som at «det er sånn vi er», eller «det er sånn vi gjør det her».
De ansatte har ulike roller eller oppgaver. Rollene er vanligvis formalisert gjennom organisasjonskart. Toppleder har gjerne tittelen administrerende direktør. Under topplederen kan man finne avdelinger for produksjon, økonomi, teknologi osv. Hver enhet har et antall seksjoner med sine ledere, og et større eller mindre antall medarbeidere. Dette er den formelle organisasjon, med en struktur som bestå
r i relativt klart definerte roller og kommandolinjer.
En slik formell organisasjon betegnes ofte som et hierarki, og har fellestrekk med et statlig departement, eller endatil en militær organisasjon. Slike faste strukturer kan også ha sine ulemper, for eksempel i form av uoversiktlighet og lange beslutningslinjer.
I studieenhet 4 kommer vi nærmere inn på bedriftens ledelse, styring og organisering. Vi skal se at det gjennom bedriftens historie har vært utviklet mange ulike ledelses- og organisasjonsformer.
I tillegg til det formelle system har bedriften også en uformell organisasjon. Innflytelse og maktrelasjoner følger ikke alltid de formelle strukturer. Noen personer kan i kraft av spesielle egenskaper, kunnskaper, forbindelser og dyktighet, ja kanskje også rent tilfeldig, ha fått større eller mindre innflytelse enn den formelle posisjonen skulle tilsi.
Bedrifter kan ha sine helt spesielle kulturer. Med bedriftskultur mener vi noe annet enn en organisasjon. Kulturen har å gjøre med tradisjoner, atmosfære og særpreg, som kan beskrives som at «det er sånn vi er», eller «det er sånn vi gjør det her».
Den mangfoldige bedriften
Innen bedriftslivet finner vi alt fra små enheter med noen få ansatte og med liten produksjon til store selskaper med mange tusen ansatte, og en produksjonsverdi som for eksempel kan komme opp på nivå med enkelte lands nasjonalprodukt.
Bedrifter leverer ulike produkter. De produserer fysiske gjenstander, som maskiner, kosmetikk og matvarer. Andre bedrifter kan levere tjenester, som i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og bank- og forsikringsvirksomhet.
Enkelte bedrifter opererer bare lokalt, mens andre dekker hele landet. Bedrifter kan også drive virksomhet i flere land. Disse kaller vi multinasjonale selskaper (MNS).
Eierskapet til bedriften vil også variere. Det finnes private enkeltforetak, familieforetak, aksjeselskaper, samvirke, stiftelser og offentlige eierskap til bedrifter. Noen bedrifter eies delvis av private, delvis av staten.
Alle bedrifter har en historie. Noen bedrifter har lange tradisjoner, mens andre er relativt nyopprettede, og dette kan også gjøre at de har ulike betingelser for sin virksomhet og kan opptre på ulike måter.
Bedrifter leverer ulike produkter. De produserer fysiske gjenstander, som maskiner, kosmetikk og matvarer. Andre bedrifter kan levere tjenester, som i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og bank- og forsikringsvirksomhet.
Enkelte bedrifter opererer bare lokalt, mens andre dekker hele landet. Bedrifter kan også drive virksomhet i flere land. Disse kaller vi multinasjonale selskaper (MNS).
Eierskapet til bedriften vil også variere. Det finnes private enkeltforetak, familieforetak, aksjeselskaper, samvirke, stiftelser og offentlige eierskap til bedrifter. Noen bedrifter eies delvis av private, delvis av staten.
Alle bedrifter har en historie. Noen bedrifter har lange tradisjoner, mens andre er relativt nyopprettede, og dette kan også gjøre at de har ulike betingelser for sin virksomhet og kan opptre på ulike måter.
tirsdag 24. mai 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)