Nettverk og klynger

Spørsmål :

Hva er forskjellen på nettverk og klynger?

Svar:
Begrepene brukes innenfor mange fagfelt ( for eks. hyppig innen EDB) og kan ha ulike betydninger etter hvor man er.

I kurset Bedriften holder det nok å se på nettverk som et mer generelt begrep knyttet til forretningsrelasjoner mellom ulike bedrifter. Som dere vet spiller det en særlig viktig rolle i den 3. industrielle revolusjon, jf. Silicon Valley. 

Begrepet klynge (cluster) er hentet fra M. Porter og han brukte det som en betegnelse for forbindelser mellom bedrifter innenfor en region/distrikt, altså her er det snakk om geografisk dimensjon. Det å skape klynger mente Porter var særdeles viktig for at et land skulle oppnå  konkurransedyktighet.
Denne tanken er (som dere sikkert allerede vet) blitt svært populær hos myndighetene i mange land, og man søker å fremme klyngedannelser, jf. Innovasjon Norge som snakker om dette hele tiden :)   

Nettverk / klynger er likevel ikke noe nytt fenomen. Økonomen Alfred Marshall beskrev på 1800-tallet det han kalte industrielle distrikter , et eksempel var Sheffield  (for stålprodukter) i England på 1700-tallet.        

Fleksibel spesialisering

Spørsmål:
Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av begrepet fleksibel spesialisering som brukes i moderne innovasjonsteori. Kan du hjelpe meg ved å forklare hva dette betyr?

Svar:
Har med nettverk å gjøre. Betegner en gruppe av bedrifter som er lokalisert nær hverandre - fortrinnsvis i et lokalsamfunn - og som arbeider i samme bransje.

Fleksibel, fordi disse bedriftene formelt er uavhengige, men likevel drar gjensidig nytte av hverandre, fordi de holder på med lignende ting. Eks. Silicon Valley, møbelindustrien på Sunnmøre, Horten- Borre på data/elektronikk, Bordeux-regionen på vin etc.   

Tenk over: :
Har vært sett på som et gunstig alternativ til storbedrifter, særlig etter 1970. Er det alltid det? Er det nødvendigvis et enten  - eller? 

Lederkapitalismen

Spørsmål:

Jeg syntes lederkapitalismen er ganske vanskelig. Nå vet jeg jo hvilke utfordringer de sto ovenfor. Men hva som preget lederkapitalismen og hva som gjorde at den fikk et så stort gjennomslag er jeg litt usikker på.

Jeg vet jo at:

Storbedriftene kom i den andre industrielle revolusjonen, de produserte mer ulike typer varer/produkter, eierskap og leder ble adskilt, og eieren hadde nå mindre kontroll. Mange av lederne var profesjonelle. Lederen fikk et stort ansvar. Selve bedriften ble også organisert på forskjellige måter i form av U og M form. Også ble det jo også laget ulike måter av hvordan lederen og de ansatte skulle samarbeide. (Human Relation og Taylorisme)

Svar:

Flott ! Du har gode punkter der. Studer ellers den forholdsvis korte artikkelen av Alfred Chandler i Artikkelsamlingen på pensum.

Hans syn var at den teknologiske utvikling fra midten av 1800-tallet gjorde at det ble mer effektivt å produsere visse typer produkter i store bedrifter.

De store bedriftene påvirket og styrte også markedet i egen favør ( visible hand ) heller enn å la seg dirigere av invisible hand ( det siste innebærer å operere på frikonkurransens premisser og dermed la seg styre av markedskreftene). De store bedriftene opphevet altså delvis konkurransen seg imellom. Dette ville nok ikke Adam Smith likt...

Men Chandler så jo ikke noe galt i det, så lenge de store bedriftene var de mest effektive

Han mente imidlertid ikke at markedsøkonomien ble opphevet - det var mer det at de store bedriftene supplerte markedet i noen bransjer eller produksjonsgrener.

Ulemper ved globalisering

Spørsmål:
Jeg lurte på en ting og det er ulempe i forhold til globaliseringen?
Er det fornuftig å si at det har kommet et sterkere skille mellom fattig og rik? Ødeleggelse av naturressursene? 
Svar:

Globalisering innebærer (i økonomisk forstand) mer internasjonal handel, kapital- og arbeidskraftsbevegelser mellom landene,  etablering av forretningsvirksomhet etc. over landegrensene

 

Dette kan opplagt også ha sine negative sider:

I den forstand at det fremmer økonomisk vekst, gjør det antagelig også at vi bruker mer av naturressursene og belaster miljøet sterkere.

Sannsynligvis er noen blitt rikere og andre blitt fattigere som følge av globaliseringen.

Mange mennesker i fattige land har imidlertid også fått økt sin levestandard, så det er ikke entydig.

Et problem er at det er vanskeligere å styre en internasjonal enn en nasjonal økonomi ( vi har ikke så effektive internasjonale styringsorganer) så kriser sprer seg lettere og er mer vanskelig å håndtere enn om de var på nasjonalt nivå alene. Økonomisk globalisering ( i den forstand at det er det vi har i dag) hadde egentlig også trengt en globalt økonomisk,  effektivt reguleringsorgan. Dette har vi på langt nær ikke i dag.       

Kunne du nevnt noe utfordringer lederkapitalismen stod ovenfor fra 1970 tallet og frem til i dag?

Jeg vet jo at når man gikk inn i den tredje revolusjonen så kom eierskapet mer på banen i forhold til det den hadde vært i den andre industrielle revolusjonen. Småbedriftene kom tilbake etc. men hvilke utfordringer er det de har hatt? Er det relevant å dra inn CSR i forhold til Ikt?

Svar:

Utfordringer er jo i dag et annet ord for problemer :)

Lederkapitalismens problem på 1970-tallet var at den ikke var så godt tilpasset den nye økonomiske og teknologiske utviklingen i verden.

De store bedriftene i Vesten møtte konkurranse fra blant annet Japan som hadde en annen lederkultur med større vekt på å involvere de ansatte i kvalitetsforbedringer og mindre vekt på klassisk byråkrati. De hadde også lavere arbeidslønninger.

Dette ble utløst gjennom at 1970-tallet opplevde nye økonomiske problemer ( stagnasjon i etterspørsel ) etter at man hadde hatt en sterk og jevn vekst fra 2. verdenskrig ( den såkalte gullalderen). Valutaproblemer, inflasjon og oljekrisen i 1973 forsterket problemene.

Det krevdes nå mer kreativitet og evne til innovasjon og dette var ikke mange av de gamle storbedriftene så godt forberedt på. De hadde etter krigen levd trygt og godt på å masseprodusere varige konsumprodukter (vaskemaskiner, TV etc. ) som det fram til 1970-tallet var en jevn og høy etterspørsel etter.

De små eierlede bedriftene viste seg nå ofte å takle omstillingene bedre, særlig på IKT-fronten ( Silicon Valley) . 1970-tallets slagord ble dermed " Smått er godt".

Hvorvidt de nye IKT bedriftene var bedre på CSR enn de gamle storbedriftene er et mer usikkert spørsmål. Deres ansatte hadde imidlertid ofte høy kompetanse og fant seg neppe i å sitte passivt ved samlebåndet på samme måte som de tidligere arbeiderne ofte hadde måttet gjøre.

U-tube om entreprenørskap

http://www.youtube.com/watch?v=pem0ZSsMQVA

Hva er konglomerater?

Konglomerater er en betegnelse for selskaper som er involvert i mange forskjellige typer produkter/ forretningsvirksomhet, for eksempel over et så vidt spekter som fra gravemaskiner til taperecorders . De var spesielt "i skuddet" på 1960 og 1970-tallet, og men mange av dem fikk problemer på 1980- tallet.

På en måte kan det jo være en fordel for et selskap (i dårlige tider) å drive med mange ulike ting istedenfor å "satse alt på på et kort". Det går gjerne ikke nedover med alt på en gang.

Det viste seg imidertid også at det å være et konglomerat var krevende og kostnadsfullt, og mange selskaper "outsourcet" etterhvert mye av de som de hadde drevet med, for heller å konsentrere seg om et mindre antall oppgaver.