Hva er transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader er kostnader ved å benytte seg av markeder, f.eks det å innhente informasjon  om priser  og kvalitet, søke å forhindre at en blir lurt eller ført bak lyset av andre aktører i markedet etc.

Begrepet knyttes gjerne til økonomen Ronald Coase (f. 1910) og hans teori om hvorfor det oppsto bedrifter.  Det var  iflg. Coase fordi  transaksjonskostnadene ved å benytte markeder ( eks. kjøpe deler, råvarer etc. inn fra andre til egen fabrikkproduksjon ) kunne bli høye. Det kan også være fordi en blir for avhengig av leveranser fra disse. ( en kommer i en "innelåst" situasjon)  Da kan det heller lønne seg å  produsere/ utvinne disse delene i egen bedrift. Denne tankegangen er senere blitt videreført av økonomen Oliver Williamson.  

Konsekvensene av høye transaksjonskoastnder blir altså at det oppstår bedrifter (Coase) og at de blir større (Williamson).

Store bedrifter kan imidlertid pådra seg høye styrings- / koordineringskostnader. Derfor blir f.eks. valget mellom å kjøpe fra andre (altså benytte markedet) eller produsere i egen bedrift en vurdering av transaksjonskostnader versus styringskostnader.         

Eksamenstips

Hei ! Jeg holder nå på med forberedelsene til Bedriften. Kan du gi meg noen hint om hva som er mer viktig, og hva som er mindre viktig i pensum? Temaer jeg bør vektlegge litt mer enn andre? Har du ellers noen råd om hvordan jeg bør gå fram for å forberede meg best mulig?

Svar:

Alle temaene i kurset er i utgangspunktet like viktige.

Som et generelt tips ville jeg de siste dagene før eksamen ( gitt at jeg hadde jobbet noenlunde bra fram til nå ) prøvd å lese for å skaffe meg oversikt og se sammenhenger mellom de ulike temaer - heller enn å gå mer detaljert inn i de enkelte temaer.

Jeg ville tatt utgangspunkt i hva som er satt opp som kunnskapsmål for de enkelte temaer - og prøvd å teste mine kunnskaper på bakgrunn av disse.

Jeg ville også disponert tidligere gitte eksamensoppgaver i kurset - om jeg ikke allerede dette hadde gjort dette. Så  ville jeg eventuelt ha kikket på dette en gang til.

Markedet og egeninteressen

Hei. Kunne du gitt meg noe svar på disse spørsmålene. Fungerer markedssystemet godt, nettopp fordi folk ikke/eller ikke alene følger en hensynsløs egeninteresse, men heller en opplyst egeninteresse?  

Bør vi tro på Gordon Gekko, Francis Sejersted eller Karl Marx/ Joel Bakan? Betyr egeninteressens problem at markedsøkonomien ikke er bærekraftig eller moralsk/ økonomisk selvdestruerende på lang sikt?

Svar:

Dette er sentrale drøftingsspørsmål fra pensum, som det er vanskelig å gi et svar med "to streker" under... 

Slik du formulerer det første spørsmålet, ville jeg likevel si at det siste alternativet ( opplyst egeninteresse) er best.

På det neste spørsmålet har jeg  ingen sans for Gekko, men de neste alternativene blir vel verre å svare entydig på. Det er ikke alltid lett å vite hva Marx mente   -  det er mange tolkninger her. Men kanskje Francis Sejersted tilsatt en "dash sunn marxisme" ekstra kunne være noe å satse på? 

Joel Bakan setter fingeren på mange uheldige sider ved aksjeselskapet, men det  finnes jo tross alt også et lovverk... 

Så til det siste. Mye tyder nok på at det å la markeder utelukkende fungere på egeninteressens premisser, har skapt store problemer mht. f.eks. inntektsfordeling, kriser, miljø osv. 

Staten må nok da inn og skape de hensiktsmessige rammebetingelser for å sikre at økonomien skal fungere til alles fordel. CSR er heller ingen dum ting, dersom bedriftene virkelig mener det de sier...altså ikke bare "grønnvasker  seg"

 

Moral er et særlig vanskelig tema å bli enig om, men man kan vel ikke utelukke at et samfunn som i stor grad på bygger på uopplyst egeninteresse i organiseringen av det økonomiske liv, kan være uheldig for relasjonene  mellom menneskene også mer generelt. 

 

Skulle vært artig å høre hva andre her mener om dette?

Hva menes med at aksjeselskapet er en politisk konstruksjon?

Ordet konstruksjon minner om noe mekanisk/ naturvitenskapelig , men benyttes også flittig i samfunnsvitenskapene ( for å la ser mer vitenskapelig ut - kan vi undre oss...)

Det betyr jo bare at aksjeselskapet skapt - altså skapt via politiske / juridiske prosesser.

　

Aksjeselskapet ble "satt fri " i Storbritannia i 1862. ( se Sogners artikkel Innledning), Det betyr at det da fikk stor frihet fra statlige inngrep. For eksempel oppnådde eierne å få begrenset ansvar for sine økonomiske forpliktelser - de sto nå bare ansvarlig for de beløp som de hadde skutt inn som aksjekapital i selskapet.

 

	Kortsiktige eiere	Langsiktige eiere
Passive eiere: ikke med i bedriftens styre	Portefølgeforvaltere: Aksjefond, pensjonskasser  og andre som forvalter andres sparepenger  ”stemmer med føttene”	Kapital- Plasserere Mer tålmodige med vekt på sikkerhet og langsiktig avkasting
Aktive eiere	Finansielle restrukturerere Går aktivt inn i strategi  og styring, og krever styreplass. Går ofte inn for å omstille og splitte opp bedriften, slik at økte verdier framkommer	Industrielle investorer Går inn i styret og stiller økonomiske  krav, tar del i utformingen av bedriftens strategi og framtid Kompetent ( teknologisk, industrielle eller markedsmessig) kapital

Typologi over eiere

Litt mer om flerdivisjonalisering ( M-form)

Denne organisasjonsformen kjennetegnes av at man under en sentral konsernledelse grupperer virksomheten til foretaket inn i mer eller mindre selvstendige resultatenheter eller divisjoner. I teorien skal hver divisjon fungere som om den var et komplett  "foretak i foretaket" og hver divisjon skal ha sitt eget produktområde eller marked.   

Sentralledelsens rolle i et slikt foretak minner mye om styrets rolle i et foretak som ikke er divisjonalisert. Den setter resultatkrav for divisjonene, godkjenner budsjetter og andre økonomiske planer, fordeler investeringsmidler, godkjenner investeringer over en viss størrelse, beslutter omstruktureringer og hva divisjonene skal arbeide med, bidrar til at nye divisjoner settes opp (og andre nedlegges) og tilsetter sjefer for divisjonene. 

Fra før av vet vi at pionérer for dette i USA var Du Pont og General Motors, men også det japanske selskapet Matsushita var tidlig ute.

I Du Pont var bakgrunnen det å håndtere en økende produktdiversifisering etter 1. verdenskrig, mens Sloane forvandlet General Motors fra en løs sammenknytning av selvstendige og konkurrerende bedrifter innen utvikling av produktet "den hesteløse kjørevognen" til et samordnet konsern.

Sloanes modell ble gjerne kalt ' koordinert desentralisasjon.' Her ble det ikke minst også utviklet finansielle styringsinstrumenter og prinsipper for lønnsomhetsvurderinger. Produktstrategien ble i motsetning til konkurrenten T-Forden "som du kunne få i den farge du ville, bare den var svart! a car for every purse and purpose". Cadillac i den høyeste prisklassen, Buick, Oldsmobil i den midlere og Chevrolet i den lavere.                         

Dette ble svært suksessrikt. GM lykkes med å øke sin markedsandel fra 19 til 43% fra 1924 til 1927.

Flerdivisjonalisering som organisasjonsmodell spredde seg etterhvert til andre selskaper i USA ( Ford i 1944) og til videre i USA og Europa etter 2. verdenskrig.