En tredje type forsvar for markedet er altså det vi kan kalle resignert realisme. Dette går på at markedet tross alt er det beste man har og det gir rimelig bra resultater, menneskets natur tatt i betraktning.
Motiver om å styre samfunnet til menneskets beste, kan derimot føre til det verste utfall.
Et eksempel på dette trekkes fram av den norske økonomihistorikeren Francis Sejersted var «den tvungne obligatoriske kjærlighet» som førte til GULAG, arbeidsleirene i Sovjet for å forbedre folks samfunnsånd.
Dette eksemplet henter Sejersted fra den polske filosofen Leszek Kolakowski (1927–2009).
Til tross for de gode hensikter, ble altså konsekvensene av denne politikken alvorlige for økonomien, og direkte katastrofale for den politiske frihet i samfunnet.
torsdag 2. juni 2011
Det utilitaristiske synet
Et annet forsvar for det å la egeninteressen styre, er det etiske synet som kalles utilitarisme. Utilitarismen vokste fram på bekostning av dydsetikken utover på 1700-tallet. Vi skal komme tilbake til disse to, samt andre etiske synspunkter. Denne tankeretningen kan knyttes til en framvoksende oppfatning om at handelsborgerens materielle interesser var gunstigere for samfunnet enn adelens vekt på krigeridealer.
Utilitarismen fikk stor innflytelse på økonomisk tenkning, blant annet gjennom de engelske filosofene Jeremy Bentham (1748–1832) og John Stuart Mill (1806–73). Deres utilitarisme er en konsekvensetikk. Dette betyr at det er resultatet av handlingene som teller, ikke hva som er intensjonen i utgangspunktet. Så ut fra dette kan man se på markedet som godt og moralsk, dersom det gir gode virkninger for samfunnet.
Utilitarismen fikk stor innflytelse på økonomisk tenkning, blant annet gjennom de engelske filosofene Jeremy Bentham (1748–1832) og John Stuart Mill (1806–73). Deres utilitarisme er en konsekvensetikk. Dette betyr at det er resultatet av handlingene som teller, ikke hva som er intensjonen i utgangspunktet. Så ut fra dette kan man se på markedet som godt og moralsk, dersom det gir gode virkninger for samfunnet.
Egeninteresse og egoisme
Denne forklaringen bygger på at det er forskjeller på egeninteresse og egoisme. En bedriftsleder handler ikke vanligvis ut fra altruistiske (uegennyttige) motiver, men heller ikke av egoistiske. Ut fra dette synet trenger man ikke være umoralsk som menneske, selv om man opptrer egoistisk i markedet.
Selve begrepet interesse, som i dag gjerne knyttes til økonomiske interesser, var mer vidtfavnende på Smiths tid. En oppfatning kan være at det er i en persons egeninteresse også å ta vare på og stole på andre mennesker rundt seg. 100 år senere argumenterte den franske sosiologen Émile Durkheim (1858–1917) for at uten tillit fungerte ikke kontrakter i kapitalismen. Dette synet innebærer også at kapitalismen fungerer godt, nettopp fordi moral fra andre sfærer er bygget inn i den. Betydningen av tillit understrekes også sterkt av moderne økonomer, se for eksempel P. Dasgupta (2007): Economics, A Very Short Introduction, Oxford U. Press.
Selve begrepet interesse, som i dag gjerne knyttes til økonomiske interesser, var mer vidtfavnende på Smiths tid. En oppfatning kan være at det er i en persons egeninteresse også å ta vare på og stole på andre mennesker rundt seg. 100 år senere argumenterte den franske sosiologen Émile Durkheim (1858–1917) for at uten tillit fungerte ikke kontrakter i kapitalismen. Dette synet innebærer også at kapitalismen fungerer godt, nettopp fordi moral fra andre sfærer er bygget inn i den. Betydningen av tillit understrekes også sterkt av moderne økonomer, se for eksempel P. Dasgupta (2007): Economics, A Very Short Introduction, Oxford U. Press.
onsdag 1. juni 2011
Den videre utvikling av bedriften etter 1. ind revolusjon
I en periode fra 1800-tallet og fram til 1914 var den internasjonale økonomien i sterk utvikling. Perioden har vært beskrevet som den første globaliseringsepoke. Det vokste fram omfattende handel mellom land og kontinenter, og dermed også langt flere bedrifter som opererte over landegrensene. Det var store folkeforflyttinger, i begynnelsen særlig fra Europa til USA. Dette hadde mange årsaker. Transportmidler og annen kommunikasjon ble forbedret. Man fikk et ordnet valutasystem med gullstandard med utgangspunkt i det engelske pundet som varte fram til 1914.
Fra slutten av 1800-tallet utviklet det seg ulike måter å ordne markedsøkonomien på.
- i Storbritannia beholdt mindre, eierstyrte bedrifter i større grad sin innflytelse enn i USA. Der ble snart aksjemarkedet en viktig måte å skaffe kapital på.
- i Tyskland ble spesielt de store bankene sentrale partnere for bedriftene.
- i Japan gikk staten mer aktivt inn for å fremme næringslivet enn i Storbritannia.
Storbritannia hadde i mindre grad en overgang til aksjeselskaper og konserndannelser, sannsynligvis fordi de gamle selskapene sto sterkere i utgangspunktet. Dette kan, sammen med en rekke andre faktorer, ha bidratt til at landet etter hvert mistet posisjonen som den fremste økonomiske nasjon, til USA. Vi skal senere i kurset komme tilbake til organisasjonsformens betydning i forbindelse med gjennomgang av den
amerikanske storbedriften.
Selv om perioden etter 1870 var tiden for storbedriftens framvekst, fortsatte små og mellomstore bedrifter å eksistere, gjerne med eier og leder som samme person. Dette var særlig innenfor grossist- og detaljistvirksomhet, for produksjon av møbler, tømmer og klær. Vi sier derfor gjerne at det eksisterte et dualistisk system i næringslivet i mange land rundt 1920. Småbedriftene har aldri forsvunnet, de eksisterer fremdeles, for eksempel innen bransjer som produserer ulike nisjeprodukter. De har sine fordeler gjennom at de kan opptre mer fleksibelt i perioder med krise og store endringer.
Fra slutten av 1800-tallet utviklet det seg ulike måter å ordne markedsøkonomien på.
- i Storbritannia beholdt mindre, eierstyrte bedrifter i større grad sin innflytelse enn i USA. Der ble snart aksjemarkedet en viktig måte å skaffe kapital på.
- i Tyskland ble spesielt de store bankene sentrale partnere for bedriftene.
- i Japan gikk staten mer aktivt inn for å fremme næringslivet enn i Storbritannia.
Storbritannia hadde i mindre grad en overgang til aksjeselskaper og konserndannelser, sannsynligvis fordi de gamle selskapene sto sterkere i utgangspunktet. Dette kan, sammen med en rekke andre faktorer, ha bidratt til at landet etter hvert mistet posisjonen som den fremste økonomiske nasjon, til USA. Vi skal senere i kurset komme tilbake til organisasjonsformens betydning i forbindelse med gjennomgang av den
amerikanske storbedriften.
Selv om perioden etter 1870 var tiden for storbedriftens framvekst, fortsatte små og mellomstore bedrifter å eksistere, gjerne med eier og leder som samme person. Dette var særlig innenfor grossist- og detaljistvirksomhet, for produksjon av møbler, tømmer og klær. Vi sier derfor gjerne at det eksisterte et dualistisk system i næringslivet i mange land rundt 1920. Småbedriftene har aldri forsvunnet, de eksisterer fremdeles, for eksempel innen bransjer som produserer ulike nisjeprodukter. De har sine fordeler gjennom at de kan opptre mer fleksibelt i perioder med krise og store endringer.
Integrasjon og karteller
Størrelsen på bedriftene økte som følge av integrasjon, dvs. oppkjøp eller enighet om sammenslåing.
Integrasjonen kunne være horisontal eller vertikal. Horisontal integrasjon medførte at bedrifter på samme nivå i produksjons- og distribusjonskjeden ble slått sammen til ett selskap, for eksempel ved at mange små detaljister innen varehandel slo seg sammen til en stor kjede.
Vertikal integrasjon var sammenslutninger av bedrifter som opererte bakover eller framover i produksjons- og distribusjonskjeden, for eksempel ved at en produksjonsbedrift kjøpte opp sine råvareleverandører, eller skaffet seg egne salgsapparater for sine produkter.
Noen bedrifter dannet også karteller, dvs. avtaler seg imellom om for eksempel hva slags priser som skulle tas, og hvor man fikk lov til å selge sine produkter. Kartellene var altså en form for avtaler mellom selvstendige bedrifter.
Både integrasjon og karteller var uttrykk for at bedriftene ville gjøre seg uavhengige av markedskreftene, og regulere disse for å oppnå mer stabile avsetnings- og lønnsomhetsforhold.
Integrasjonen kunne være horisontal eller vertikal. Horisontal integrasjon medførte at bedrifter på samme nivå i produksjons- og distribusjonskjeden ble slått sammen til ett selskap, for eksempel ved at mange små detaljister innen varehandel slo seg sammen til en stor kjede.
Vertikal integrasjon var sammenslutninger av bedrifter som opererte bakover eller framover i produksjons- og distribusjonskjeden, for eksempel ved at en produksjonsbedrift kjøpte opp sine råvareleverandører, eller skaffet seg egne salgsapparater for sine produkter.
Noen bedrifter dannet også karteller, dvs. avtaler seg imellom om for eksempel hva slags priser som skulle tas, og hvor man fikk lov til å selge sine produkter. Kartellene var altså en form for avtaler mellom selvstendige bedrifter.
Både integrasjon og karteller var uttrykk for at bedriftene ville gjøre seg uavhengige av markedskreftene, og regulere disse for å oppnå mer stabile avsetnings- og lønnsomhetsforhold.
Biotisk utveksling og allmenningens tragedie
En konsekvens av den økte kontakt mellom kontinentene var biotisk utveksling. Det skjedde en økende bevegelse av plante- og dyrearter mellom kontinentene. Den hadde betydelige økonomiske og sosiale virkninger. Kjente eksempler er poteten som til Europa fra Amerika. Den motsatte vei gikk for eksempel hesten, som kom til Amerika igjen etter å ha vært utdødd der i lang tid.
Allmenningens tragedie er " the tragedy of the commons" en betegnelse den for uhemmede og uregulerte utnyttelsen av naturressurser uten eiendomsrett som industrialiseringen førte med seg. Mange naturressurser er kraftig redusert, eller endatil forsvunnet. Eksempler er bøffelen i Nord-Amerika og fisk i verdenshavene. For å unngå dette har både det både fra enkelte land og fra verdenssamfunnet søkte å finne tiltak for å hindre allmenningens tragedie, for eksempel kvoteordinger og reguleringer av fisket.
Allmenningens tragedie er " the tragedy of the commons" en betegnelse den for uhemmede og uregulerte utnyttelsen av naturressurser uten eiendomsrett som industrialiseringen førte med seg. Mange naturressurser er kraftig redusert, eller endatil forsvunnet. Eksempler er bøffelen i Nord-Amerika og fisk i verdenshavene. For å unngå dette har både det både fra enkelte land og fra verdenssamfunnet søkte å finne tiltak for å hindre allmenningens tragedie, for eksempel kvoteordinger og reguleringer av fisket.
Konsekvenser av den første industrielle revolusjon
Den industrielle revolusjonen hadde dyptgripende effekter på samfunnet. Den førte til økt økonomisk vekst. Rundt 1850 produserte britene åtte ganger så mye jern, fem ganger så mye kull og seks ganger så mye tekstiler som de hadde gjort 50 år tidligere. Urbanisering og regional spesialisering kan ses både som en bakgrunn for og følge av den industrielle revolusjon.
Industrialiseringen fikk også dramatiske sosiale konsekvenser. Blant annet skjedde det store endringer i leveforhold og inntektsfordeling. Et handels- og industriborgerskap og en arbeiderklasse vokste fram.
Ikke alle virkninger av utviklingen var positive. I Storbritannia var leveforholdene for industriarbeidere svært dårlige på første halvdel av 1800-tallet. Det var lange arbeidsdager og barnearbeid, ingen sosial sikkerhet, sterk grad av forurensing og dårlige boforhold.
Industrialiseringen fikk også dramatiske sosiale konsekvenser. Blant annet skjedde det store endringer i leveforhold og inntektsfordeling. Et handels- og industriborgerskap og en arbeiderklasse vokste fram.
Ikke alle virkninger av utviklingen var positive. I Storbritannia var leveforholdene for industriarbeidere svært dårlige på første halvdel av 1800-tallet. Det var lange arbeidsdager og barnearbeid, ingen sosial sikkerhet, sterk grad av forurensing og dårlige boforhold.
Abonner på:
Innlegg (Atom)